Dag to startet friskt med symfonisk og progressiv black metal fra bandet Profane Burial, med sørlandsvokalist Ronny Thorsen (kjent fra bl.a. Trail of Tears) i front, med en vokal som ligger et sted mellom black og death metal. De leverte en mer enn godkjent konsert, med både seige partier med stor og pompøs synthbruk og kjappe partier med blastbeats. Bandet opererer innen en sjanger som er populær blant en bred skare av «metalheads», og stadig flere publikummere trakk fram mot scenen underveis i konserten. Lyden var det ikke noe å si på, klar og balansert, og volumet var behagelig høyt for mine ører i hvert fall. Bandet er aktuell med debutskiva «The Rosewater Park legend» som ble utgitt tidligere i år.
Profane Burial på Southern Discomfort 2018. Foto: Svein Erik Nomeland
Communic
Band nummer to på Kick i kveld er vel kjent for de fleste. Mandalsbandet Communic har holdt på i en årrekke med sin progressive thrash metal, og har holdt en relativt høy aktivitet både når det gjelder turnering og plateutgivelser. Kvaliteten her er hentet fra øverste hylle både når det gjelder det musikalske og det tekniske. Oddleif Stensland på gitar og vokal, Erik Mortensen på bass og Tor Atle Andersen på trommer gjorde en glimrende jobb også i kveld. Gitarlyden var gnistrende og herlig å høre på, og samspillet med trommis og bassist var helt upåklagelig. Tight og tøft! Publikum likte det de hørte, og gav god tilbakemelding til bandet både underveis og mellom låtene. Også Communic er aktuelle med fersk plate, «Where echoes gather», og kveldens låter var hentet både fra denne og tidligere plater.
Communic på Southern Discomfort 2018. Foto: Svein Erik Nomeland
Candlemass
Så var det med ett blodig alvor. Nå skulle vi få virkelig storfint besøk på scenen. Forventningene til kveldens konsert med Candlemass var blitt ytterligere bygd opp når vi en liten stund før festivalen fikk nyheten om at tidligere vokalist Mats Levén (som vi for øvrig fikk oppleve forrige gang de besøkte byen, i 2012) nå var byttet ut med vokalisten som sang på deres første plate Epicus Doomicus Metallicus fra 1986, selveste Johan Längqvist.
Vokalist Johan Längqvist med Candlemass på Southern Discomfort 2018. Foto: Svein Erik Nomeland
Denne mannen har en stor stjerne blant store deler av bandets fans på grunn av den flotte prestasjonen på nevnte plate, en utgivelse som står som en bauta innen doom metal-sjangeren den dag i dag, og var og er en stor inspirasjonskilde for mange andre band. Längqvist har en vokalstil som kanskje kan beskrives som litt mer avbalansert og lavere ned på skalaen enn vokalisten de fleste forbinder med Candlemass, Messiah Marcolin (misforstå meg rett: også han er en fantastisk vokalist), og lar lytteren i større grad fokusere på helheten i lydbildet.
Candlemass på Southern Discomfort 2018. Foto: Svein Erik Nomeland
Når «doomedagsprofetene» tok plass på scenen på Kick denne kvelden var det klart fra første tone av åpningslåt «Crystal ball» at dette var noe de hadde gledet seg voldsomt til selv også. Det var et engasjement og en spilleglede som smittet over på alle som var i lokalet, og publikum formelig kokte!
Kveldens setliste bestod av låtene fra Epicus Doomicus Metallicus-plata, dog i annerledes rekkefølge, og gleden var meget stor hos fansen over å få servert disse perlene av noen låter hvorav flere av dem, f.eks. «Black stone wielder» ikke så ofte har vært spilt live ellers. Det ble også gjort plass til en heftig gitarsolo der gitarist Lars Johansson fikk vist at de gamle fortsatt er eldst…
Lyden var tung og god, men nivået på vokalen var kanskje noe lav. Dette ble for så vidt delvis kompensert av publikum, som både sang og koret så gliset kom fram hos bandmedlemmene ved flere anledninger.
Längqvist var i tillegg til å synge som en gud en karismatisk frontmann også, som oste av entusiasme, og satte tydelig pris på tilbakemeldingene fra publikum.
Undertegnede har hatt gleden av å se Candlemass flere ganger tidligere, med ulike vokalister, men dette er uten tvil en av de råeste liveopplevelsene jeg har hatt med bandet. La oss håpe at disse svenske doomlegendene følte seg så velkomne at de vil avlegge oss et besøk igjen ved en senere anledning også!
Candlemass på Southern Discomfort 2018. Foto: Svein Erik Nomeland
Shakma og Manifest på 12 bord
Det var ikke så lett å lande igjen etter den enorme episke opplevelsen Candlemass leverte på Kick, men det er vel på sin plass å si noen ord om de to siste bandene på festivalen også. Først ut, Shakma fra Haugesund/Karmøy som kjørte på med kompromissløs old school speed/thrash metal som var perfekt for litt trening av nakkemuskulaturen.
Manifest avsluttet med sin mer raffinerte og varierte form for thrash. Thinking man’s thrash metal, kan man kanskje si. Hvem vet, på dette tidspunktet var jeg ikke lenger i den kategorien…
artistfoto.no 