Norway Rock har gått fra å være en liten beskjeden nisjefestival på ei slette i Kvinesdal til å bli en av Norges største og viktigste rockefestivaler, som treffer store deler av befolkningen. Og dette på bare fire år. Beliggenheten er perfekt for skikkelig festivalfølelse med nok av plass til både camping og konsertarena samlet på ett sted.
Av Svein Erik Nomeland
Vi registrerte at mange satt ved teltene sine og nøt musikken som strømmet ut over hele campingområdet. Fordelene er store med å få plassert alt på et sted, slik festivalen har fått til i Kvinesdal.
Det står utrolig respekt av årets lineup, der det store trekkplasteret var selveste King of Metal, Manowar. Og, når man så blander alt fra rock, punkrock, deathmetal, powermetal, heavymetal, norsk blackmetal osv, så treffer man bredden av befolkningen. Vi har ikke registrert så mye innen grenen ekstrem metal på de foregående festivalene, men i år dro de til med noen helt ”ekstreme” band som bl.a. Satyricon. Festivalen virker pr i dag velfungerende, i fjor sleit de med lange matkøer, men dette hadde de løst på en fin måte i år ved å sette opp mange pølseboder, burgerboder, pizzaboder og drikkeboder osv. Det eneste som manglet synes jeg, var flere billettluker på festivalens første dag. Dette har ledelsen lovet å forbedre neste år.
Se bildene av Satyricon fra årets festival:
Ved å toppe lineupen med et band som Manowar, så gikk det gjetord om festivalen langt utover Norges grenser. Vi registrerte besøkende fra flere europeiske land, og mange hadde nok tatt seg turen for å se Manowar, men også mange av de andre bandene. ”True Norwegian Blackmetal” skal ses på en norsk scene, vet jeg mange blodfans av musikken mener. Sånn sett så treffer Norway Rock også Norges største kultureksport, som har enormt med fans i utlandet.