Det luktet øl, svette og lær i lokalene til «På Hjørnet» denne fredagskvelden i oktober 2008. På scenen sto Duckwalk Chuck, bare halvannen måned etter utgivelsen av albumet ”Tombstone Stomp”, en plate som nærmest var skreddersydd for små, svette rockeklubber med lavt tak, svartmatt vegger og høy lyd!

Av Svein Erik Nomeland

På den tiden hadde Duckwalk Chuck opparbeidet seg et solid rykte på den norske klubbscenen. Bandet fra Sandnes blandet klassisk boogierock med hardere hardrock riff, tydelig inspirert av AC/DC, Motörhead og den skitnere delen av skandinavisk rock’n’roll. Senere beskrev internasjonale rockemedier dem som et ”hard, uncompromising rock’n’roll”, band med tunge riff og refrenger.  

Konserten på Hjørnet må trolig ha vært en release turne da ”Tombstone Stomp”ble utgitt 1. september 2008 og det markerte da bandets andre album. Plata inneholdt låter som ”Duckwalk Boogie”, ”Drinkin’ With The Devil” og tittelsporet ”Tombstone Stomp”. Låter som var laget for å spilles høyt!

”På Hjørnet” var nærmest en institusjon i Kristiansands rockemiljø. Stedet ble beskrevet som en rock og metalbar med hyppige konserter med god lyd. Lyset var en katastrofe og få fotografer har kommet ut med verdige bilder fra stedet dessverre. Masse motlys og nesten ingen frontlys var utrolig vanskelig for en fotograf.

Duckwalk Chuck leverte for øvrig høylytt rock’n’roll rett i ansiktet. Den typen konserter som sjelden blir historiske utenfra, men som blir sittende hos folk som faktisk var der.

På scenen var: Kjetil Oliversen- gitar, Håvard Moe- trommer, Arvid Thorsen- bass og vokal, Håkon Rønneberg- gitar.

Duckwalk Chuck tilhørte også en bølge norske band som holdt liv i den jordnære klubbrocken på slutten av 2000-tallet. Mens mye av rockescenen beveget seg mot indie eller ekstremmetal, holdt band som Duckwalk Chuck fast på den klassiske oppskriften: doble gitarer, allsangrefrenger og en urokkelig tro på at rock fungerer best når den er litt for høy lyd.

Var du på konserten? Kommenter gjerne i bunnen!

Se alle bildene: