Odderøya Live – Lørdag 12. juli
Tekst: Bror »The Terrible» Skrede
Foto: Svein Erik Nomeland
På lørdagen stod følgende på programmet:
Jonas Alaska: 17:05
Sordal: 18:45
Anne Grete Preus: 20:15
Bob Dylan: 22:15
Jonas Alaska
Jonas Alaska åpnet ballet på lørdagen og leverte absolutt varene. Det var nok en lettere oppgave å åpne lørdagens festival enn det var for Alice & the Mountain på fredagen.
Lørdagens publikum var mye tidligere ute enn det publikum var dagen før. Det var allerede godt med folk når Jonas Alaska startet, og de aller fleste så ut til å kose seg med musikken i sommersola.
Man kan dele konserten med Alaska i to deler. De begynte med en akustisk del, og konserten ble avsluttet med en elektrisk del. Alaska startet med et soloparti, hvor han spilte firer sanger alene.
Etter åpningssekvensen fikk han selskap av Thomas Aslaksen og Billie Van på scenen. Trioen fremførte fire sanger sammen, før Aslaksen og Van forlot scenen og lot Alaska fremføre en siste sang solo, «If Only A Ghost». Med denne sangen var den akustiske biten av konserten over.
Inn på scenen for en elektrisk del kom nok en gang Thomas Aslaksen (trommer), Billie Van (gitar, sang, perkusjon). I tillegg hadde de også med seg Tobias Flottorp Heltzer på bass. Publikum fikk nå oppleve en mer bråkete og rocka versjon av Jonas Alaska. Denne elektriske delen ble, slik jeg ser det, konsertens høydepunkt. Det ble ordentlig trøkk og det svingte mer av fremføringen. Av høydepunkt vil jeg nevne «Grandpa Pick Me Up» og «In The Backseat».
En flott konsert med Jonas Alaska og band!
Sordal
For meg var Sordal kveldens mest positive opplevelse. Jeg kjente svært lite til artisten på forhånd, men hadde sjekket ut et par videoer på Youtube som ikke ga mersmak. Men live overrasket Sordal meg stort! Kvaliteten på sangene hans holder et overraskende høyt nivå. Jeg opplevde at samtlige av sangene Sordal fremførte hadde egenart og unik kvalitet. Sordal behersker også flere genrer, så han har mye å spille på!
Sordal spilte sanger fra alle sine tre soloalbum. Han har virkelig mange flotte låter, høydepunkt for meg var «No Cure for this», «Tennessee Rain» og de tre sangene han avsluttet settet sitt med, med god hjelp av Askil Holm, «My Island», «Lovin’ on Your Own» og «Dellas War on Men».
Dette ble uansett, for meg, et bekjentskap som må følges opp!
Anne Grete Preus
Anne Grete Preus har hatt en lang og anerkjent karriere. Jeg er ingen fan, og kjenner heller ikke noe særlig til platene hennes. Noe av musikken hennes har jeg jo likevel fått med meg. Med dette som utgangspunkt, hadde jeg ikke noen spesielle forhåpninger til lørdagens konsert, men ble likevel skuffet.
For meg var dette rett og slett kjedelig! Anne Grete Preus opptrådte profesjonelt og det er ingen tvil om at hun er en god musiker, men det var ikke nok til å hindre at konserten oppleves ensformig og uengasjert. Jeg hadde problem med å skille sangene fra hverandre, og når hun først spilte sanger jeg faktisk kjente til, tok det lang tid før jeg kjente dem igjen.
Kjedelig, for av en slik anerkjent artist, hadde jeg forventet mer.
Bob Dylan
Så var det Bob Dylan. Hva kan man si? Det var selvfølgelig en spesiell opplevelse å få oppleve legenden live, men likevel, dette ble ikke noe høydepunkt for min del. For blodfansen var dette sikkert en stor opplevelse, det betviler jeg ikke. Men for den store delen av publikum som hadde kommet for å få oppleve en hitparade av og med Bob Dylan, ble nok dette en nedtur. Hoveddelen av konserten besto av sanger fra Dylans senere repertoar, og når han først spilte gamle hits, var disse omarrangerte, slik at det var vanskelig å kjenne dem igjen.
For meg virket det også som om Bob Dylan behøvde litt tid for å komme i gang. Bandet han har med seg er av høy klasse, men Dylan selv virket noe uinspirert i begynnelsen av konserten. Men når han først ble varm i trøya, tok konserten seg opp, og det ble mer interessant å oppleve legenden.
Å oppleve Bob Dylan på scenen var en rar opplevelse. Legenden fremstod som rimelig sær, jeg registrerte ikke at han sa et eneste ord til publikum, det virket nærmest som om han var i sin egne verden og ikke brydde seg det minste om alle folkene som hadde kommet for å oppleve ham. Men han kommer selvfølgelig unna med slikt, han er jo Bob Dylan!
Jeg kjenner lite til Dylans senere materiale, derfor ble det mange «førstegangsmøter» for meg. I tillegg hadde jeg problemer med å skille sangene fra hverandre. Så for meg ble dette uinteressant og kjedelig. Det var det tydeligvis flere som synes, for allerede tidlig i konserten registrerte jeg en jevn strøm av publikum som forlot konserten. Store deler av de fremmøtte hadde nok ventet seg noe helt annet, de hadde ventet seg en hitparade, og ble derfor skuffet over det som Bob Dylan presenterte fra scenen.
Kjekt å få oppleve en levende legende i Kristiansand, men konserten var dessverre kjedelig!
Odderøya Live 2014
Så var Odderøya Live over for denne gang. Det ble en stemningsfull avslutning på årets festival. Folk koste seg i det fine været og den fine atmosfæren. Odderøya Live har blitt et veldig profesjonelt arrangement. Jeg registrerte ingen problemer, alt så ut til å fungere knirkefritt. Litt do- og barkø må man regne med, men det var også lite av dette! Det er imponerende! Så da er det bare å begynne å glede seg til neste år! Det blir spennende å se hvilke artister som dukker opp da.
artistfoto.no 
En kommentar om “Stemningsfull avslutning på årets Odderøya Live!”