Jeg skal innrømme at en latinamerikansk trompetkonsert kanskje ikke var det første jeg ville ha tenkt på som en kveld med musikalsk input. Det høres kanskje litt sært ut, og jeg kan faktisk forstå at det også ikke nødvendigvis lokker til seg de store massene av publikummere heller. Men det er kanskje nettopp slike konserter man ikke bør gå glipp av!

Av Svein Erik Nomeland

22. oktober tok jeg turen til Kilden for å høre Pacho Flores sammen med dirigent Rodolfo Barráez og Kristiansand Symfoniorkester. Og for en positiv overraskelse det ble!

Dirigent: Rodolfo Barráez
Solist: Pacho Flores, trompet

Program:
Inocente Carreño: Margariteña (1954)
Pablo de Sarasate: Zigeunerweisen, op. 20 (1878)
Arturo Márquez: Danzón nr. 2 (1994)
Arturo Márquez: Concierto de Otoño – trompetkonsert (2018)
Alberto Ginastera: Variaciones concertantes (1953)

Før konserten var det «førsnakk», der dirigenten og trompetisten snakket om musikken og kom inn på alt fra verkene som skulle spilles, til Flores’ favoritttrompet. Han hadde med seg flere trompeter og byttet instrument underveis i konserten. Det var både interessant og morsomt å få et lite innblikk i artistens og dirigentens tanker rundt musikken.

Så startet konserten, og da var det bare å lene seg tilbake og la seg rive med. Her var det rytmer, temperament, virtuositet og klanger som virkelig satte spor. Pacho Flores er en imponerende trompetist, og det var fascinerende å høre hvor mye uttrykk og farger han klarte å hente ut av instrumentet. Men det var ikke bare solisten som fortjener skryt. Dirigent Rodolfo Barráez satte virkelig sitt preg på kvelden, og sammen med Kristiansand Symfoniorkester ble dette til tider rått bra!

Det er lett å velge det trygge og gå på konserter med musikk man allerede kjenner. Men denne kvelden ble en påminnelse om at det kan være vel så givende å prøve noe helt annet om man har mulighet. Jeg gikk inn med nysgjerrighet og gikk ut med følelsen av å ha opplevd noe skikkelig fint. Lysteknikeren får derimot stryk denne gangen. Musikken hadde fortjent en lyssetting som sto bedre til det som foregikk på scenen.

Men alt i alt en fantastisk konsert som kanskje var litt utenom det vanlige, men som traff meg skikkelig. Så mitt råd er enkelt. Ikke avskriv konserter fordi programmet virker litt «sært». Noen ganger er det nettopp de konsertene som gir deg de største musikalske opplevelsene!
Jeg vil tro salen var litt over halvfull med ca 5-600 publikummere i kveld. Det er ganske bra oppmøte vil jeg si.

Se alle bildene