Sommeren 2012 lå det noe spesielt i lufta på Tromøya utenfor Arendal. Hovefestivalen 2012 var allerede kjent for å blande internasjonale navn med norsk festivalstemning, men akkurat dette året fikk publikum oppleve en artist som sto på terskelen til verdensstjernestatus. Den rødhårede briten med kassegitar og loop-pedal het Ed Sheeran!

Av Svein Erik Nomeland

I dag fyller han stadioner verden over. I 2012 sto han på Amfiscenen foran noen tusen norske festivalgjengere, de fleste av dem dem tenåringer som kunne hver eneste tekstlinje. Konserten ble raskt en av de mest omtalte opptredenene under festivalen.

Hovefestivalen det året samlet artister som Skrillex, Snoop Dogg, Lana Del Rey. Midt blant store elektroniske show og tunge rockekonserter skilte Sheeran seg ut med et enkelt oppsett med en gitar, en mikrofon og en scene fylt av energi.
Det var tydelig allerede før konserten startet at forventningene var enorme. NRK beskrev hvordan fans hadde skrevet navnet hans på armer og i ansiktet, mens jubelen steg idet han gikk på scenen. Publikum sang med på låter som The A Team, Lego House og Drunk, og allsangen overdøvet tidvis høyttalerne.

Det som gjorde konserten spesiell, var kontrasten mellom det intime og det massive. Sheeran sto alene på scenen, men fylte hele området med de gode låtene sine. Mange opplevde nok konserten som et øyeblikk der man skjønte at dette ikke bare var enda en lovende artist, men dette var starten på noe mye større. Festivalsjef Toffen var god på «Up and comming» artister, og her slo han inn 100 % må man si.

Jeg husker fortsatt stemningen som nesten elektrisk. Nakne sommernetter, støv fra festivalområdet, tenåringshysteri og den særegne Hove-følelsen blandet seg med musikken. Fotografene og journalistene som dekket festivalen pratet om hvordan unge fans gråt, sang og klemte hverandre under konserten.

I ettertid føles konserten nesten historisk. Bare måneder senere var Ed Sheeran i ferd med å bli et globalt fenomen. 2012 ble gjennombruddsåret hans internasjonalt, med priser, utsolgte turneer og stadig større publikum.
For mange norske festivalgjengere ble Hove-konserten derfor et minne om å ha sett en verdensstjerne før arenaene og stadionene tok over.

Se alle bildene vi knipset: