Det ble en lun og koselig start på Cafe Generalens konsertsommer med Thom Hells opptreden fredag 6.6.2014. De fleste av et nesten fullsatt publikum, fikk det de var kommet for! En koselig konsert i et koselig miljø. Og været var fantastisk!

Det er ingen tvil om at Thom Hell er er flink låtskriver og musiker med en flott stemme! I mellom sangene viser han også at han er en morsom mann med en fin selvironi. Og publikum hygget seg. Men, for meg er det et men: Det blir kanskje litt for koselig? Jeg opplevde dessverre konserten som litt kjedelig etter hvert.
Thom Hell har mange flotte sanger, men han har også en del sanger som er ganske like hverandre, både melodisk og tekstmessig. Vanligvis setter jeg pris på lange konserter, men når det gjelder konserten med Thom Hell fredag 6.6.2014, ble settlista litt for lang for meg. 20 sanger var litt i meste laget, spesielt når det etterhvert ble litt vanskelig å skille de forskjellige sangene fra hverandre. Visse elementer i publikum fikk i alle fall etter hvert problemer med å følge med på konserten, og de laget, dessverre, en del forstyrrende støy for oss som satt i nærheten.

Men konserten hadde absolutt sine høydepunkter! For meg ble konsertens høydepunkt de gangene Thom Hell, med utgangspunkt i egne sanger, elegant improviserte seg over i andre artister sine sanger. Det er mulig at han gjorde dette flere ganger, men jeg fikk i alle fall med meg to tilfeller: Med utgangspunkt i sin egen «Queen of Beauty» glir han elegant over i Dolly Partons «Jolene» og så videre til BigBang sin «Wild Bird». Det var utrolig kult! Senere i konserten forflytter han seg elegant fra sin egen «Don’t let go» over til The Beatles sin «Blackbird». Ellers var vekslingen mellom gitarbaserte og pianobaserte sanger fin, den var med på å skape brudd i det, som ellers fort kunne oppleves litt for ensformig. Og det er nettopp det som er min store innvending mot Tom Hell sin opptreden på Cafe Generalen denne kvelden: Det ble litt for mange og lange partier i konserten hvor det ble litt for vanskelig å skille sangene fra hverandre, i alle fall for en som ikke er alt for «lokalkjent» i Thom Hell sin låtkatalog. Sangene er fine hver for seg, men det blir til tider «litt for mye av det gode». Hadde Thom Hell droppet noen av sangene, ville konserten ha vært super! Men i steden ble den litt for lang og ensformig. Jeg synes likevel at det var det en fin konsert, og dersom Thom Hell kommer tilbake til Cafe Generalen neste sommer, kommer jeg gjerne jeg og!