Gubberock, men suverent av Torgeir Waldemar!

Tekst og Foto: Bror Olav Anderas Skrede
Torgeir Waldemar slapp for kort tid siden et etterlengtet og kritikerrost andrealbum. I den forbindelse var han innom Håndverkeren 25.2., hvor han leverte en konsertopplevelse av de sjeldne!

Første gang jeg så og hørte Torgeir Waldemar, varmet han opp for Erlend Ropstad på Sjøboden i Mandal, april 2014. Han spilte, så vidt jeg kan huske, to sanger, «The Bottom Of The Well» og «Burden», i tillegg til at han ble med Ropstad og bandet på et par sanger mot slutten av korserten. Det var ikke store grunnlaget, men mer enn nok til at jeg fattet interesse. Så når sjansene i ettertid har bydd seg, har jeg forsøkt å få med meg konsertene til Torgeir Waldemar, noe jeg aldri har angret på!

Torgeir Waldemar_2017©Artistfoto.no_001
Torgeir Waldemar ( Arkivbilde Bror Olav Andreas Skrede/ Artistfoto)

Forrige gang jeg så Waldemar, var på Måkeskrik sist sommer. Der leverte han en forrykende opptreden. Framføringen av materialet var tyngre og mer rocka enn jeg tidligere hadde hørt, noe jeg hadde stor sans for. Og nå, når også det strålende andrealbumet, No Offending Borders, har kommet ut, mener jeg å kunne spore en utvikling mot mer «gubberock», som Waldemar selv kalte det, i Waldemars musikk og framføringer. Den nye plata er tyngre og hardere, selv om de mere country-/americanainspirerte låtene, fremdeles er med. Det er heller ikke vanskelig å høre at Neil Young er en viktig inspirasjon for Torgeir Waldemar.

Og for en konsert Waldemar leverte. Etter tre rolige åpningsnummer, eksploderte det hele med noen fantastiske versjoner av «Streets» og «Summer In Toulouse», disse to numrene var verdt billetten alene! Konserten vekslet fra det helt sarte og såre med Waldemar (nesten) alene på scenen, til det tunge, harde og dystre, hvor det dyktige bandet leverte noen utrolig tette og tunge rockelåter, ispedd noen fantastisk deilige og lange gitarsoloer. Fortsetter Waldemar slik, møter snart Neil Young sin overmann! Sammen ga ikke Waldemar og kompani seg, før de hadde servert et to timer langt festfyrverkeri, bestående av, så langt jeg klarte å registrere, følgende låter:

1.       Falling Rain (No Offending Borders, 2017)
2.       Flowers (Torgeir Waldemar, 2014)
3.       Across the river (Torgeir Waldemar, 2014)
4.       Streets (Torgeir Waldemar, 2014)
5.       Summer In Toulouse (No Offending Borders, 2017)
6.       Insomnia (Torgeir Waldemar, 2014)
7.       Myserty Song (Torgeir Waldemar, 2014)
8.       Island Bliss (No Offending Borders, 2017)
9.       Burden (Torgeir Waldemar, 2014)
10.    The Bottom Of The Well (No Offending Borders, 2017)
11.    Souls On A String (No Offending Borders, 2017)
12.   Take me home (Torgeir Waldemar, 2014)
13.   Among The Low (No Offending Borders, 2017)
14.   Sylvia (Southern People) (No Offending Borders, 2017)
15.   I See The End (No Offending Borders, 2017)

Det var en utrolig bra konsert, med flere «gåshudøyeblikk» enn jeg pleier å oppleve. Flere har allerede kåret årets plate fra Torgeir Waldemar til årets beste. Hvem vet, kanskje var vi vitne til årets konsert i Kristiansand også? Det skal i alle fall utrolig mye til for å overgå denne!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s