Anmeldelse av konsert med Sverdkamp, Faanefjell og Blot på Kick 15.04.2016.
Tekst: Stian Veggeland/ Foto: Svein Erik Nomeland

Avstanden kan synes lang fra Kristiansands blide sørlandsidyll til forne tiders stolte og krigerske vikingkultur og mytologi. I kveld var det likevel mulig å foreta en musikalsk tidsreise, bare et lite spjotkast fra markens, i det vi skulle få oppleve noe så sjeldent her i byen som en helaften med beinhard musikk inspirert av de gamle tiders hedenske skikk og sed.

SVERDKAMP

Første horde inn på slagmarken er bandet Sverdkamp fra Ryfylke. Medlemmene Kjartan «Steingrimm Nattsvart» Øvrehus på vokal og gitar, Einar «Vilmandr» Petersen på trommer og Sindre Wathne Johnsen på bass serverer black metal blandet med norske folketoner og en porsjon punk. Lydbildet er rått og skranglete (i positiv forstand), og med en innlevelse og framføring som passer musikken. Det synges på ryfylkedialekt, noe som passer musikken bra, og vokalisten varierer mellom raspete black metal-vokal og renvokal. Han er også flink til å kommunisere med publikum underveis, selv om det ennå er noe glissent med folk. At han er litt stillestående på scenen er lett å tilgi, tatt i betraktning det faktum at han er blind.

Etter min mening virker dog dette bandet litt malplassert på en scene av denne størrelsen. Både det at bandet bare teller tre medlemmer, og selve musikken, passer kanskje best på liten klubbscene seint om kvelden når publikum er en smule mer «kampklare». Savner for øvrig litt mer driv i musikken innimellom, og syns det fungerer aller best på de raskere låtene. Håper vi kan få bandet tilbake til byen i en litt annen setting, for eksempel som klubband på Southern Discomfort?

Følgende låter ble spilt (i kronologisk rekkefølge):
Din plikt som mann
Hatarkvad
Skomakernibbå
Framm
Heimkomstfest
Prestapakk
Hymne te heimlandet
(Se video fra konserten rett under her):

FAANEFJELL

Så var det tid for trollenes inntog. Faanefjell er et band med lokal forankring, som har holdt på noen år, og bygget seg opp en bra fanskare.
De har nettopp kommer fra europaturne sammen med blant annet det kjente tyske black metal bandet Nargaroth, og helt sikkert fått ennå flere fans i løpet av turneen.
Det har også kommet til en del publikum nå siden første band, og det er godt med folk foran scenen i det de går på.

Følg Artistfoto på Facebook her

Bandet består av fem troll, Dunker (gitar), Draagyn (gitar), Beist(bass), Darg (vokal) og Berserker (trommer).
Her går det i trolltematikk både i tekstene og visuelt, og bandmedlemmene bruker sminke og kostymeeffekter for å se ut som troll. Etter alt å dømme har både et par rådyr og diverse andre av skogens innbyggere måttet bøte med livet for å få kledd opp sjefstrollet Darg… Drakta er nok imidlertid i varmeste laget, for den blir tatt av etter et par låter. (Se video fra piten på Kick, under her):

Bandet presenterer en massivt og detaljrik symfonisk black metal med sterke innslag av norsk folkemusikk. Dette krever sitt av både musikere og lydmann, og etter min oppfatning var lyden noe ullen i starten, med litt for dominerende basstrommelyd. Dette bedret seg heldigvis etter hvert, og de flotte melodiene kom da bedre frem, samtidig som innsatsen til Berserker, en regelrett virvelvind av en trommis, også kommer bedre fram.  Vokalformen varierer hovedsakelig mellom dyp deathgrowling og klassisk black metal-snerring. Lydeffekter og strykerspor etc. spilles av fra datafiler og ligger som et stemningsskapende bakteppe for musikken.  De gjør også mye ut av det visuelle, med stygge grimaser og generelt trollete oppførsel. Publikum virker fornøyde med de ser og hører, og trollene kan etter endt kamp atter vandre tilbake til de dype skoger.

Følgende låter ble spilt (i kronologisk rekkefølge):
Her hersker kun troll og mørkemenn
Kjøteren fra Bygvold
Hedningens time
Hex & Djævel
Kristenmannens skrekk
Tre tinner bakom bruen
Fjellfest
Faanetrollets vise
Til kamp

BLOT

Så over til selve stormtroppen, den egentlige grunnen til at vi er her i dag, da det er slippefest for plata «Ilddyrking» av det Kristiansandsbaserte bandet Blot. Bandet spiller det jeg kort og godt vil beskrive som vikingmetall, og består av Ruben Gentékos (gitar), Bengt Orstad (gitar), Jan Åge Lindeland (vokal), Osvald Egeland (bass) og  Stig Reinhardtsen (trommer). Bandet som sådan er et ubeskrevet blad i livesammenheng, men musikerne som er involvert har lang erfaring fra livespilling med andre band, noe som skulle borge for en rutinert opptreden.

Siden dette er en slippefest, er det også på sin plass å si noen ord om plata det gjelder. «Ilddyrking» er et imponerende produkt, spesielt til å være en debutfullengder, og har høstet en hel del skryt av diverse anmeldere. Den selvtitulerte EP’en som kom for 5-6 år siden gav forventninger som jeg mener bandet har innfridd til fulle. Arven etter gamle og velkjente band som for eksempel Bathory, Windir, Einherjer, Unleashed og Mithotyn er tydelig i musikken, uten at det på noen måte oppleves som kopiering. Bandet sier i tillegg selv at lydbildet er sterkt inspirert av det svenske bandet Dissection. Jeg vil da anta at dette i særdeleshet gjelder klassikeren «Storm of the light’s bane» med sin kjølige, luftige og detaljerte lyd.

«Ilddyrking» er selvfinansiert og har vært ute en liten stund allerede (siden desember 2015), men nå skal det behørig feires, og jeg er spent på om de vil lykkes med å gjenskape den mektige og triumferende stemningen som preger plata, i en livesetting.

Konserten starter på atmosfærisk vis ved at Ruben Gentékos står alene, i dempet belysning, og fremfører et vers fra Voluspaa. Med det er stemningen satt, og slaget kan begynne. Og det er i sannhet god musikalsk våpengny vi blir presentert for. Plata blir spilt i sin helhet, bortsett fra at de to siste sporene byttes om. Lyden er klar og fin, men vokalen litt for lavt mikset. Forbedrer seg noe i løpet av konserten, men jeg syns den kunne vært skrudd enda et hakk høyere.

Greit publikumsoppmøte, og god stemning. Bred promovering i forkant på facebook gjorde at folk hadde kunne planlegge dette god tid i forveien. Pluss i boka til «managementet»!

Låtene er kløktig bygget opp og framført, med både raske og seige partier, lett gjenkjennelige refrenger og hooks, samt en imponerende godt sammensydd rytmikk i vokallinjene og det instrumentale.  Trommeslager Stig Reinhardtsen har tilsynelatende ingen problemer med å gjenskape de til dels intrikate taktene og vekslingen mellom raske og langsommere partier, og han bidrar til at drivet i musikken er bra hele tida.
Underveis er det litt tekniske problemer og feedback innimellom, uten at bandet lar seg affisere nevneverdig av det. Det varmer et folkemusikkelskende hjerte at Ruben Gentékos i tillegg til å trylle fram både kraftfulle og melodiske riff på gitaren, tar fram munnharpa ved et par anledninger.  Er vel litt usikker på hvor langt han hadde kommet i landskappleiken, men det er uansett et flott instrument som passer svært godt som stemningsskapende krydder i musikken.

Se alle bildene under her på slides, og video fra konserten i bunnen av artikkelen!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Bengt Orstad ser ut som en veritabel vikinghøvding med sitt lange hår og store fullskjegg, og viser at han trakterer gitaren like bra som bassen med selvlysende strenger vi er vant med å se ham med i Mental Disaster. Han viste seg fram ved å ta et par soloer også, uten at det ble «for mye av det gode».
Osvald Egeland, som en del kjenner fra blant annet Blood Red Throne , gjør en god figur bak bassen, og fremstår kledelig arrogant og krigersk i sin fremtoning.

Jan Åge ivaretar sin posisjon som frontmann bra, og skrikevokalen hans passer musikken godt. Han virker mer skjerpet og på hogget bak mikrofonen enn noensinne, nå som han har fått mer sceneerfaring under beltet.
Tilbakemeldingen fra publikum til bandet både underveis og etter konserten tydet på at folk var storfornøyd med det de fikk presentert fra scenen.

Her bør både publikum, plateselskaper og bookingansvarlige kjenne sin besøkelsestid, for i denne sjangeren er det langt mellom band som leverer med så høy kvalitet.

Følgende låter ble spilt (i kronologisk rekkefølge):
Sound of the horde
Chains forever unbound
Ilddyrking
Fimbulwinter
God of war
Blot
Mørkets kall
Death to all
Where dead angels lie (Dissection-cover)
Victory