Egersund er en by jeg aldri har vært i før, og det passet bra når en kompis inviterte meg med til Dalane Blues Festival, som arrangeres hvert år. Dette er en typisk byfestival, der man bruker mange av byens små scener. I tilegg finner man et stort konsert-telt, midt i havneområdet til de største artistene.

Det er kort gange mellom alle stedene, som gjør sentrum ganske livlig. Egersund er en fin by som jeg ble veldig glad i, og det er ikke ofte jeg treffer så mange hyggelige mennesker på et sted.

Jeg tror mye av dette skyldes en fin atmosfære ved at folk kommer for å få med seg musikken, og ikke for å drikke seg full. Vi så veldig få overstadig berusede mennesker, og det liker vi faktisk veldig godt. På de små scenene kom man også tett på artistene og publikum, som er hyggelig.
Etter konsertene slo vi gjerne følge med artister som ville se andre band, på andre scener.

Med store navn som Johnny Winter, Walter Trouth og Andrew Strong, satte festivalen standarden høyt i bluesverdenen. Alltid bra med noen store headlinere, men jeg synes for eksempel Hawkey and Hoe, leverte bra på miniscenen på Pibbaren.
Duoen som startet turnéen for 22 år siden, og som enda reiser, spilte fantastisk bra. Med nær fullsatt bar, rocket de sånn at jeg aldri kommer til å glemme det. Selv kaller de det øldrikkermusikk, og blander sammen mange ulike musikksjangre. På turnéen har de slitt ut 10 basser, 6 gitarer, 3 banjoer og 4 gummikyllinger.
Humoren sitter løst, og musikalsk ser jeg på dem som geniale.


Spoonful of Blues leverte en sterk konsert i byteltet. Jeg så dem på Notodden Blues i fjor, men synes ikke de skilte seg nevneverdig ut der. I Egersund tok de helt av, og alle jeg pratet med i ettertid hadde dette bandet som tema. Dansende publikum og energiske musikere gjorde sterkt inntrykk på de fremmøtte.

Johnny Winter avsluttet hele kalaset, og en sittende blueslegende leverte bluesrock man sjelden hører. Mannen er gammel og ser helt klart eldre ut enn bilder viser.

Jeg la merke til at gitargeniet slet litt med å drikke vann fra flasken mellom sangene. Når han så leverer noe av det råeste man har hørt innen gitarspill, ble det hele nesten surrealistisk. Han er intet annet enn en legende.

Det ble en flott avslutning på festivalen, og jeg skal tilbake til Egersund neste år.