Wardruna fylte Kilden med dype rytmer, norrøne toner og sterk stemning. Med gamle instrumenter, lys og tåke tok de publikum med på en reise tilbake i tid – og viste at musikk på gammelnorsk fortsatt kan treffe bredt.

Av Stine Hommelsgård

Wardruna er et norsk musikkprosjekt startet av Einar Selvik i 2003. Bandet er kjent for sin unike blanding av norrøn tradisjonsmusikk og bruk av både historiske instrumenter og naturlyder.  Tekstene er ofte skrevet på norrønt, urnordisk eller norsk, og henter inspirasjon fra runer, norrøn mytologi og førkristen kultur.
Se også: Artistfoto tok tempen på Bergen: De Musikalske Dvergene!

Gjennombruddet kom med trilogien Runaljod (2009–2016), der hver utgivelse var dedikert til ulike runer fra den eldre futhark (runealfabetet). I tillegg til stor internasjonal suksess, fikk Wardruna mye oppmerksomhet etter å ha bidratt med musikk til TV-serien Vikings.
Se også: Serafen frå Colorado: David Eugenie Edwards på Gamla i Kristiansand

Det var derimot ikke gjennom Vikings undertegnede først fikk nyss i bandet, det var faktisk gjennom artisten Aurora. Hun var gjestevokalist på låta Helvegen – en sang som fanget meg fra første sekund. Nysgjerrigheten på hvem Wardruna var ledet meg deretter til Vikings og til slutt til min første konsert med de i Kilden i 2022. (Apropos Vikings. My mother told me. Søk den opp. Vær så god.)
Se også: Adventskonsert med Myrull: Eit Under-verk og Gåte på akustisk gjenforeningsturnè

Et gjennomført visuelt uttrykk

Tre år senere er jeg på plass i Kilden igjen. Dette har jeg gledet meg til! Scenen er innrammet i grønne tepper som ser ut som blader fra trær og rundt forbi stod det strå som ble lyssatt. Lyssettingen varierer mellom å fremheve vokalistene Einar Selvik og Lindy Fay Hella, og kaster lange skygger av lur, horn og andre instrumenter opp på bakteppet. Det er veldig visuelt likt konserten i 2022, men hvorfor endre på noe som virker. På en av låtene blir det pumpet ut tett tåke som legger seg som et teppe på scenegulvet og brer seg ut i publikumssalen. Det var ganske heftig å se kun hodene til publikum på de fire første radene.
Se også: Green Carnation i Kilden og
Aalborg Metal Festival 2024: Horned Almighty, Shining og Orm!

Kraftfull vokal og klokkeklar lyd

Einar Selvik leder an med en dyp, intens stemme, tett fulgt av Lindy-Fay Hella, som med lekne dansesteg følger på med vakker andrestemme og egne soloer. Det er mye messing, dundrende trommeslag og kveding. To store horn, (som jeg trodde bare var scenepynt) blir til slutt løftet og blåst i. Lyden er urovekkende vakker, nesten litt krigersk. Lyden i Kilden er forresten upåklagelig. Jeg kan høre alle de ulike instrumentene og det er temmelig godt gjort når det er syv ulike musikere på scenen.

Til å være et band som kanskje fremstår som om de burde hatt en litt smal fanbase, var publikummet overraskende variert. Her var det en fantastisk blanding av metalpublikum og pent kledde fruer og herremenn i alle aldre. Tenk at musikk kan skape et så variert samhold.

En hyllest til døden

Før en av avslutningslåtene, som jeg tipper mange ventet spent på, henvender omsider Einar Selvik seg til publikum og deler med oss viktigheten av å ta vare på gamle tradisjoner, spesielt de lokale sangene som finnes rundt forbi. Vi må synge mer sammen, som en familie og alene. Det skaper felleskap på en helt unik måte. Publikum fikk en enkel hjemmelekse: «Go home and fucking sing!» Videre forteller han at før i tiden fantes det en sang til nesten alle anledninger. Når noen døde, ble de sunget over til den andre siden.
Se også: Wardruna i Kilden og Beste Vreid konsert på mange år! Inferno 2009

Disse ordene ble en vakker overgang til bandets kanskje mest kjente og populære låt Helvegen. En sang om døden, å ære de man har mistet og gi slipp. Fakkelboksene langs scenen blir tent og etter noen entusiastiske tilrop fra publikum, kan vi lene oss tilbake og nyte sangen.
Se også: Backstreet Girls med ny plate. ”Just when you thought things couldn’t get worse, here’s the Backstreet Girls”!

Til stående applaus og trampeklapp får selvfølgelig publikum «overtalt» Einar Selvik til å ta en siste låt og denne kommer fra den nye plata Birna. Han forteller at det er en vuggevise fra en bjørns perspektiv.

Wardruna skuffer ikke og jeg gleder meg allerede til neste anledning – gjerne utendørs på en festival der det er litt mer rom for at publikum kan bevege seg og synge med.

Dette er Wardruna

Einar Selvik – Vokal, tagelharpe, Kravik-lyre, bukkehorn
Lindy-Fay Hella – Vokal
Arne Sandvoll – Slagverk, kor
Sondre Veland – Trommer, slagverk, kor
Eilif Gundersen – Bukkehorn, lur, fløyte, kor
HC Dalgaard – Trommer, slagverk, kor
John Stenersen – Moraharpe

Se bildene fra konserten: