Tekst og foto: Bror Olav Skrede / Foto og video: Svein Erik Nomeland
Nok en gang møtes metalfansen i Kristiansand en helg i september. Fjorårets festival var mitt første møte med metalgenren, men i år var jeg mer forberedt på hva jeg gikk til! Og hovedinntrykket jeg sitter igjen med er, at det er mange utrolig flinke musikere spredd rundt i de forskjellige bandene. Det som imponerer meg mest, er hvor høyt teknisk nivå musikerne holder, og hvor samspilte de er.
I år fikk jeg personlig med meg fire konserter, Taake på fredagskvelden og Dordeduh, Kampfar og Septicflesh på lørdagen, og det er de utenlandske gjestene som imponerer mest. Felles for alle bandene er at musikerne holder et svært høyt teknisk nivå. Jeg lar meg imponere på hvor hurtig, presist og samspilt bandene fremstår. Og de er svært dedikerte. Å si at de koser seg med det de gjør, blir litt feil i denne settingen, men det er helt tydelig at dette er ekte. Det jeg ikke er like imponert over, er vokalistene. Spesielt når det gjelder de to norske innslagene, har jeg problemer med vokalen. Det er umulig å forstå noen ting. Det er muligens meningen, det er kanskje en forutsetning for konsertpublikum på disse konsertene at man kjenner tekster og ”bandmyter”, i mangel av et bedre ord, for å få fult utbytte av konsertene? Det er selvfølgelig mulig at dette er et genresærpreg som fansen kjenner til og setter pris på, men for meg oppleves dette negativt. Når det gjelder vokalistene, og tekstene, til de to utenlandske gjestene, er disse mulig å oppfatte og forstå, i alle fall om man kan rumensk, i Dordeduhs tilfelle. Septicfleshs engelske tekster er det også mulig å forstå. Det gir, i alle fall meg, en større konsertopplevelse når jeg begriper mer av helheten.
Taake
Tungt, dystert og maskinmessig er inntrykket jeg sitter igjen med etter konserten med Taake på fredagskvelden. Men dessverre også kjedelig og monotont. Musikerne er dyktige, og musikken er tung og tøff, men det blir for ensformig. Jeg har problemer med å skille de ulike sangene fra hverandre. I tillegg henger jeg meg opp i bandmedlemmenes masker/sminke. Jeg har forståelse for at dette både var skummelt, provoserende og ”farlig” for en del år siden. Men i vår tid har dette helt mistet sin kraft. Det som kunne vært provoserende er tekstene, men disse er umulig å skjønne noe av. Dermed blir dette, for en utenforstående som meg, bare kjedelig og litt merkelig. Men som tidligere sagt, håndverksmessig holder musikerne et svært høyt nivå, og musikken er til tider beintøff og, uten tvil, utrolig suggererende.
Se Taakes fremføring av Nordbundet på Southern Discomfort under her:
Dordeduh
For meg fremstår nok konserten med Dordeduh fra Romania som festivalens høydepunkt, til tross for at de var åpningsbandet på lørdagen. Musikken til Dordeduh var mer melodiøs enn det jeg har opplevd tidligere innen metal-genren. Det var mye enklere å skille de ulike sangene fra hverandre. I tillegg var bandet tydeligvis inspirert av flere andre genrer, med elementer både fra folkemusikk og jazz, ble dette en spennende og uforutsigbar konsert! Og hadde jeg kunnet språket, hadde jeg nok også fått med meg det meste av tekstene! Og det liker jeg! Bandet var også befriende lite uniformerte, her var det tydeligvis musikken som var det viktigste! En svært positiv konsertopplevelse!
Kampfar
Kampfar hadde åpenbart flere fans i publikummet, men de fikk ikke en ny fan i meg! Trommisen og gutta på strenger holder et høyt teknisk nivå, og musikken til Kampfar hadde sine øyeblikk, det er hardt, raskt og samspilt. Men, og det er et stort men, vokalisten var fryktelig irriterende! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger i løpet av den knappe timen konserten varte han klarte å lire av seg utropet ”KRISTIANSAAAAAND YEAH”… Det er greit å hilse på publikum et par ganger i løpet av konserten, men flere ganger i løpet av hver eneste sang, blir en smule overkill, for å si det slik. Jeg ble heller ikke spesielt imponert over selvskrytet om at de kom rett fra en suksessfull turne i Tyskland og Østerrike… I tillegg til nivået til musikerne i bandet, var det også positivt med element av folkemusikk som var mulig å kjenne igjen i noen av sangene. Vokalen og tekstene er umulig å få noe ut av, dessverre. Det blir dessverre kjedelig og ufarlig! Den mest positive opplevelsen var trommeslageren. Han var utrolig dyktig!
Septicflesh
Septicflesh var min siste konsert på Southern Discomfort 2014, og det var ikke uten grunn at bandet fra Athen var kveldens head-liner på Kick! Bandet leverte en super konsert! Det var beinhardt, høyt, tøft, samspilt og suggererende. I tillegg var vokalisten god og (ganske) klar! Musikken til Septicflesh opplevdes som en heftig miks av ulike genrer. Det var også kult med de ulike samplersporene som ble brukt på en del sanger. I tillegg har bandet faktisk også en del flotte og behagelige melodier. Det var høyt, suggererende, tøft og fengende, og kveldens beste band! (Til tross for at Dordeduh for meg var festivalens høydepunkt!) Dette bandet ser jeg gjerne igjen!
Foto: Bror OlavSkrede
Et motkulturelt alternativ
Jeg synes det er positivt av vi har en slik festival som Southern Discomfort i Kristiansand! Og både musikerne og fansen ser ut til å være genuint musikkinteresserte! Det er utrolig kjekt å gå på konserter hvor alle de andre i publikum først og fremst er tilstede på grunn av musikken! Og det er viktig med et motkulturelt alternativ! Dessverre har metalgenren blitt mer og mer mainstream. Det er ikke lenger skummelt og provoserende med sminke, uniform og masker, heller ikke med kasting av kors, skrikevokal og skumle og blasfemiske tekster. Metalgenren er ikke lenger farlig og spennende. Og det ser man også igjen i publikum, det er blodfansen som møter opp! Men bandene hadde fortjent et større publikum, for det er snakk om musikere på et svært høyt nivå. Men for å tiltrekke seg et nytt publikum, må man kanskje gjøre noen nye grep, slik at metalgenren igjen blir provoserende og farlig? Den som venter, får se! Kanskje skjer det noe på Southern Discomfort 2015?
Til slutt legger vi ved en video av det legendariske Kristiansandsbandet Opus Forgotten! Sjekk ut!
artistfoto.no 