26. juni inntok et av 90-tallets mest ikoniske band scenen på et fullsatt Rockefeller i Oslo, væpnet med et arsenal av eksplosive låter. Og for et fyrverkeri av en konsert det ble! De som eventuelt hadde FOMO for ikke å være på Tons of Rock denne kvelden, glemte det så snart bandet gikk på scenen. Britene var i storslag, og publikum fikk en opplevelse de sent vil glemme.

Av Ann Cathrin Valle Bjelkåsen

Skunk Anansie så dagens lys i 1994. Bandet, som har tatt navnet sitt fra den vestafrikanske myten om en edderkoppskikkelse kalt Anansi, var med på å skape lyden av 90-tallet med kritikerroste plater som Paranoid & Sunburnt (1995), Stoosh (1996) og Post Orgasmic Chill (1999). De ble tidlig kjent for sine energiske sceneshow. Vokalisten Skin var svart, skeiv og sint og skilte seg mildt sagt ut under den blendahvite, mannsdominerte britpop-bølgen med sitt umiskjennelige glattbarberte hode og mannevonde fremtoning. Låtene var anti-fascistiske, anti-kapitalistiske og generelt politiske – alternativ clit-rock ispedd svart, feministisk raseri. I 1999 var de på høyden av karrieren da de headlinet Glastonbury-festivalen i England, men konserten ble på mange måter bandets svanesang. Etter årevis med intens turnering fikk de i 2001 behov for et langt avbrekk for å satse på soloprosjekter og finne tilbake til kreativiteten.
Jethro Tull med legendariske Ian Andersson i spissen, toppet Canal Street 2012

Da de etter åtte års pause kom sammen igjen, var de fire bandmedlemmene klare på at de ikke ville være noe retroband som bare koker suppe på gamle 90-tallslåter. De var fortsatt sultne på å gi ut ny musikk. Tre plater kom som perler på en snor – Wonderlustre (2011), Black Traffic (2012) og Anarchytecture (2016) – før det atter en gang ble tyst.

Tidligere i år slapp endelig Skunk Anansie sitt første album på ni år, The Painful Truth. Det har jevnt over fått svært gode anmeldelser. Som platetittelen hentyder, har prosjektet bydd på smertefull selvgransking. For det har gått 30 år siden platedebuten, og bandmedlemmene har naturlig nok utviklet seg litt på tre tiår. Produsent David Sitek har klart å frigjøre bandet fra 90-tallets lenker og lokke dem inn i nye, elektroniske lydlandskap – uten at overgangen mellom gammel og ny musikk blir for markant. Resultatet er en frisk cocktail av industriell rock, elektropop og post-punk med smittende melodier.
Se også: VAMP MOT VEST-AGDERVÊRET og Tons of Rock! Ti år – ti av ti!

Men én ting har de aldrende rockerne ikke rokket ved. Frontfigur Skins stemmeprakt og tilstedeværelse på scenen er fortsatt like badass som før. På Rockefeller holdt hun publikum i sin hule hånd, der hun fløy rundt på scenen som et pisket skinn (pun intended) fra første strofe. Bandet åpnet ballet med This Means War, og låttittelen satte virkelig tonen for resten av konserten. Det er ikke til å fatte og begripe at denne energibunten faktisk nærmer seg 60. Hun hoppet rundt med skyhøye platåsko og en stamina som ville gjort enhver 20-årig rockespire grønn av misunnelse. Den lille dama med den store personligheten spratt rundt som en aerobicinstruktør på scenen, uten å bli andpusten eller synge en eneste sur tone.
Se også: AURORA og Bo Kaspers Orkester toppet Canal Street på fredagen!

Etter den eksplosive åpningslåten fulgte publikumsfavoritten Charlie Big Potato og den mindre kjente låten Because of You. Kule Cass på bass hadde skrudd på sjarmen for anledningen. Han smilte og blunket til publikum og så ut til å storkose seg. Litt mer tilbakelente Ace på gitar og trommis Mark viste også stor spilleglede, og alle virket samkjørte og i storform. De flestes øyne var likevel rettet mot Skin, som vekslet mellom å flørte hemningsløst med tilskuerne på de rolige versene og skremme livskiten av dem på refrengene. Få vokalister er velsignet med en stemme som er så rå og vakker, så sterk og sår på én og samme tid.

Se også: Iron Maidens edle metall ruster aldri! og Wardruna – norrøn musikk samlet publikum i Kilden

Fjerde låt ut var singelen An Artist Is An Artist fra det ferske albumet. Låtens lekne og humoristiske tekst handler om at skapere aldri slutter å være skapere selv om alderen innhenter dem – med hetetokter, tette blodårer og alt som ellers følger med. Her har bandet tatt en overraskende musikalsk retning. Skin nærmest snakkerappet seg gjennom versene, akkompagnert av en sterk basslinje, synt og schizofren saksofon. Hvis du er fan av de svenske post-punkerne Viagra Boys, vil du garantert like denne låten.

I løpet av konserten spilte bandet fire låter til fra det nye albumet og en håndfull andre låter fra denne siden av årtusenskiftet, blant annet God Loves Only You, som ble innledet med et stikk til de hyklerske kristenfundamentalistene som har tatt makten over dammen («Their religion is all about fucking hate!»). Det var likevel ikke til å komme bort fra at det de fleste ventet på, var de største hitlåtene fra 90-tallet. Nærmest alle i salen var millennials, så da bandet dro i gang med Hedonism, Weak As I Am, I Can Dream, Twisted (Everyday Hurts), Yes It’s Fucking Political og Little Baby Swastika, ble det allsang og elektrisk stemning. På et tidspunkt hoppet like godt Skin over gjerdet og sang en hel låt inne blant publikum.

Da siste tone i Little Baby Swastika ebbet ut og bandet trakk seg tilbake, hadde ikke publikum fått nok, så etter et klesskift og litt trampeklapp kom de tilbake på scenen og spilte fire låter til – pluss en liten jam til Led Zeppelin-låten Whole Lotta Love.
Se også: NIGHTWISH – eit naturromantisk nattønske

Undertegnede sitter igjen med en av de råeste konsertopplevelsene på lenge. Bandet var i knallform, lyden var god og stemningen til å ta og føle på. Medfotograf og grunnlegger av Artistfoto.no, Svein Erik, kjente ikke mye til bandet fra før og var lykkelig uvitende om hva som ventet ham. Han forlot Rockefeller med bakoversveis og sprengte trommehinner. Gud bedre, for en kveld!
Se også: Aerosmith rocket Kristiansand, sammen med Alice Cooper og Honningbarna!

Se alle bildene Ann Cathrin fotograferte av Skunk Anansie:

Settliste
This Means War
Charlie Big Potato
Because of You
An Artist Is An Artist
I Believed In You
Love Someone Else
God Loves Only You
Hedonism
Shame
Weak As I Am
I Can Dream
Twisted (Everyday Hurts)
Animal
Yes It’s Fucking Political
Little Baby Swastika
__________________
Secretly
Cheers
Tear The Place Up
Lost and Found

Wikstrand og de fryktløse varmet opp for Skunk Anansie foran et fullsatt Rockefeller.

Se bildene Ann Cathrin fotograferte av Wikstrand og de fryktløse:

Se også: Helene Bøksle tilbake til Ravnedalen 20 år etter hun debuterte på scenen med Elverhøy!

Se alle bildene Svein Erik fotograferte av Skunk Anansie:

Se bildene Svein Erik fotograferte av Wikstrand og de fryktløse: