Tekst og foto: Svein Erik Nomeland
We Love the 80s har fått godt fotfeste sammen med We love the 90s, som er bygd på samme konsept med de samme folkene bak, fra bookingbyrået Nordic Beats.

Selv om jeg føler at mange av artistene blir repeat år etter år, så kommer de hver gang opp med noen nye gullartister fra tidsepoken, som trekker folk igjen og igjen. Jeg har en sterk mistanke om at det er mange av de samme folkene som kommer igjen, år etter år.
I Spektrum i år, var Village People, Mattis Hætta, Sputnik, Herreys og Bobbysocks artister vi i Artistfoto ønsket å se live. Og ingen av dem skuffet!
Folk som er vokst opp med disse artistene, fikk det de kom for!
Kostymene viste seg å være som datidens, og Hans Orkester var med på å kle de med det beste musikalsk!
Når Mattis Hætta, Melodi Grand Prix-vinner i 1980, kom ut på scenen og sang ”Samiid Ædnan”, ble det allsang. Folk var elleville og det var utrolig moro å se gleden blant publikum. Han joiket til den store gullmedalje, og fadet inn og ut av scenen uten ett ord. Kun en sang, ”Samiid Ædnan”!

Grand Prix-vinner Bobbysocks skapte også enorm røre blant publikum. De kom ut og sang en sang, tok en pause og kom ut gang nummer to og sang ”La det swinge”. Folk var helt ville og vi hadde problemer med å fotografere fra bak i salen, pga reiste hender og hopping blant publikum.

Og når tredje Melodi Grand Prix-vinner Herreys kom på scenen, var stemningen like bra. Med sangen ”Diggiloo Diggiley”, stormtok de Spektrum. Vi fikk aldri sett de gylne skoene, men et vanvittig danseshow kompenserer for det!

Knut Erik Østgård fra Return leverte også bra, selv om han hadde problemer med å komme helt opp i de høyeste toner på enkelte sanger. Men folk var fornøyde og han skapte bra stemning til kjære og kjente låter som ”Sing Me A Song” og ” Change The Attitude.

Dag Ingebrigtsen fra The Kids, er en 100% entertainer, og med låter som ” Hun er forelska i lærer`n” og ” Vil du værra mæ` mæ hjem i natt” i låtbagasjen, ble det igjen ellevilt i Spektrum med ca 4000 publikummere.
Dag Ingebrigtsen sang «værra mæ` mæ hjem i natt”
Når den gamle rockeren John Parr kom på scenen og fremførte ”St Elmo´s Fire”, så satt han samtidig fyr på Oslo Spektrum!
Fantastisk show og utrolig gøy å se rockeren briljere med skikkelige gitarsoloer på sangene han fremførte.
Han var også et av kveldens absolutte høydepunkter, en rocker i særklasse.

Dessverre kjølnet publikum ned under Nik Kershaw og Thomas Anders fra Modern Talking.
Det blir for lite trøkk og litt kjedelig. De hadde begge mange sanger på repertoaret, og folk ble lei. De hadde heller ikke noe stor innlevelse eller sceneshow, som gjorde at dette ble bare kjedelig. Det hjelper heller ikke at Thomas Anders har med seg et band som spiller dårligere enn Hans Orkester. Nå har disse to også vært med noen ganger på 80 tallshowene, og kanskje er folk bare lei?
Men når siste band gikk på, klarte de fort å våkne folk til liv igjen med sanger som ”YMCA”, ”In the navy” og ”Go west”. Vi var igjen vitne til hoppende publikummere og allsang. Village People har noe ved seg som er sykt fett. De er alle dyktige dansere med sterk innlevelse. Det er god trøkk i låtene og gøy at det er enda en god del igjen av originalbesetningen. Indianeren Felipe Rose, soldaten Alex Briley, og byggearbeider David ”Scar” Hodo har vært med siden 1977, da bandet ble startet.
Masse tøffe kostymer, flinke dansere og bra låter, gjorde dette til kveldens høydepunkt for de fremmøtte! At musikken ble lagd på 70s, gjør jo ingenting, da de jo hadde sin storhetstid på 80 tallet.
Men det betyr jo at de også kan bookes til et 70 tallshow, noe som hadde vært spennende å se lineupen til?
Man begynner i tilfelle å få dårlig tid, da disse artistene er gamle, og mange er vel heller ikke i levende live i dag. Den som lever får se!

3 kommentarer om “Village People og Sputnik hadde en ting felles..”