Ingrid Olava hadde publikum i sin hule hånd fra første til siste tone. Publikum som hadde tatt turen til Kick onsdag 2.10.2013 ble belønnet med en magisk opplevelse!
Ingrid Olava hadde et godt grep på publikum, og allerede fra åpningsnummeret, «Black Box», var stemningen satt. På repertoaret sto, naturlig nok, stort sett sanger fra hennes nye plate, Summer House, som ble sluppet for omtrent en måned siden. Plata har for det meste fått velfortjent god kritikk, men jeg synes musikken hennes kommer enda bedre til rette live. Der jeg, til tider, kan oppleve plata som litt ensformig, mistet jeg aldri interessen under konserten! Og når Ingrid Olava synger live, oppdager man virkelig hvilken fantastisk stemme hun har! Konserten hadde ingen dødpunkt, jeg satt bare og håpte på at den ikke skulle ende!
Ingrid Olava er en fantastisk artist, med en suveren stemme og en intens tilstedeværelse. Det går ikke an å tvile på Ingrid Olava, hun er ekte og oppriktig! På konserten hadde hun også med seg et dyktig band, som var med på å gjøre dette til en stor opplevelse for de fremmøtte!
Så vidt jeg klarte å registrere, spilte Ingrid Olava alle sangene fra sitt siste album Summer House (2013). I tillegg spilte hun også «Won’t Be Silenced», «Warrior Song» og «Treasure and Pain» fra The Guest (2010) og «Back to Love» fra Juliet’s Wishes (2008). Mot slutten av konserten fremførte hun også en rørende versjon av Prøysens «Lomnæsvisa», som hun selv fortalte var basert på Lars Lillo Stenberg sin fortolkning av sangen.
For meg var konsertens midtparti, hvor Ingrid Olava fremførte «The Boys I Believed In» (som antakeligvis ville ha kledd Kate Bush utrolig bra!), «Warrior Song» og «Girl Who Got Away», et absolutt høydepunkt. Her briljerte hun! Også konsertens avslutning var suveren, med «Back To Love», «Jackie Kennedy» og ekstranummeret «Dark-Eyed December», som Ingrid Olava fremførte alene med pianoet sitt.
Kick var for anledningen gjort om til et mindre, mer intimt spillested enn jeg har opplevd tidligere. Ingrid Olava hadde selvfølgelig fortjent et mye større publikum, men det reduserte lokalet kledde konserten, og Kick opplevdes tilnærmet fult denne onsdagskvelden. Siden alle i publikum tydeligvis hadde kommet for musikken sin skyld, og ikke ødela opplevelsen for oss andre med unødvendig prat, ble dette en stor konsertopplevelse. Lyden opplevdes også som svært god og tilpasset publikumstørrelsen!
Jeg håper at Imperiet ikke lar det gå for lang tid før de igjen henter Ingrid Olava til Kristiansand, og at da et større publikum kjenner sin besøkelsestid!
Tekst: Bror »The Terrible» Skrede
Foto: Svein Erik Nomeland