Candlemass er ikke det samme uten Messiah på vokal, spesielt i en live-setting. I tillegg til å ha en særegen, majestetisk stemme, kjørte munken et fantastisk show på scenen

Tekst: Svein Erik Wiig, Foto: Svein Erik Nomeland

Rob Lowe er en svært dyktig vokalist med en bra stemme, men sceneshowet hans består i all hovedsak av å vise
oss det hvite i øynene. Men, så lenge man ikke kan få det beste, så takker man og bukker for det nestbeste. Og med en backlog som den Candlemass har må det bli bra live og det ble det i høyeste grad.

A sorcerer’s pledge og Solitude funker perfekt live og oppfordrer til allsang, men også nye låter som Emperor of the void og Demon Seed funka som faen. Jeg slet litt med å få tak på den nye Lucifer Rising. I tillegg fikk vi klassikere som Mirror Mirror, Ath the gallow’s end, Samarithan og Dark are the veils of death. Det bare må bli bra. Når gutta i tillegg var i strålende spillehumør så er det egentlig ingen grunn til å klage, bortsett fra et noe skuffende oppmøte.