Moro å få oppleve Vazelina Bilopphøggers for første gang på mange år.
Jeg tror sist jeg så dem, var på en eller annen messe på 80 tallet, og kveldens konsert i Lyngdal var for meg et gledelig gjensyn.
Bandet som startet som et moroband i 1979, har hatt stor suksess gjennom tidene med sine fengende låter og gøye tekster, som ofte er forankret mot stedet Gjøvik og elva Mjøsa.
Kveldens konsert på den nyetablerte festivalen – Rosfjord Beachparty, ble en stor suksess. Perfekt vær og fullsatt arena er bra for festivalen som er på sitt andre år i år.
Når Vazelina kjørte i gang sanger som Lada til Hønefoss, Surfbrett, Feil Side At Mjøsa, Blå Lys og Hei Paulsen, skapte de høy stemning til det feststemte publikumet denne kvelden.
Midt i basketaket på dansegulvet var det en ung kvinne som klarte å miste ringen sin, og da hun oppdaget dette så fikk hun pratet med bandet mellom to sanger.
Vokalist Kjetil Foseid ba publikum pent: ”om dykk alle kan titte ned og sjå om det itte kan liggje en ring der dykk står”, eller noe lignede dialekt. Alle kikket ned, og èn fant utrolig nok den lille sølvringen som nålen i høystakken.
Det ble stor jubel, og Eldar Vågan var ikke sen med å kjørte i gang Je har itte brukt for giftering (jeg har nok med de ringene jeg har fra før), til stor glede for publikum.
Høggern ble stadig småmobbet av bandet, og selv om han ikke ville synge, så prøvde de andre stadig å få han til dette. Han var ganske bortgjemt bak slagverket, og måtte ha seg noen turer frem så publikum kunne se han. Høggern er kul og virkelig dyktig på slagverket, men han har rett i at han ikke kan synge.
Om det var noe negativt man skulle plukke på i kveld, så må jeg si at Viggo Sandvik er savnet som vokalist.
Kjetil Foseid klarer jobben bra, men det har litt med identiteten til bandet å gjøre.
Uansett var det en bra konsert, og det er svært lenge siden vi har ledd så mye.
Fullstappet arena med band og publikum i storform, gjorde dette til en fet opplevelse.
artistfoto.no 