Det er imponerende å se hva Terje Formoe har klart å skape med Kaptein Sabeltannfiguren han skapte på slutten av 80-tallet. Den første forestillingen ble spilt i 1990, og har fortsatt helt til i dag i samarbeid med Kristiansand Dyrepark. Formoe har, sammen med Dyreparken, klart å skape et konsept til en gullindustri som virkelig har satt Sørlandet på kartet. Som sørlending er jeg stolt av dette.
Årets forestilling imponerer med et inferno av lyd, lys, pyroeffekter, og ikke minst et fantastisk repertoar av sanger og skuespill. Alt utført av dyktige skuespillere på en arena som er tilpasset til fingerspissene. Mye av underholdningen for barn i dag er av noe mager kvalitet, og jeg blir oppriktig glad for å se at man kan lage kvalitet helt ut. Her går man ikke på kompromisser som ofte er innlysende for voksne, men ikke alltid for barn.
Detaljer legger man fort merke til, og ingenting ved dette showet er overlatt til tilfeldighetene eller enkle snarveier. Ja, alt fra sminke på skuespillerne til sanger, imponerer meg. Når Pinky og Sunniva synger sangen ”du og jeg”, så blir det hele vakkert. Men tingene endrer seg fort, og det er sterke inntrykk for en del små som for første gang møter sin helt, kaptein Sabeltann . Han brøler utover området, og såpass må det være, og det var aldri over kanten skummelt, for da hadde nok folk forlatt arenaen, noe jeg ikke så.
Hadde vi i artistfoto brukt terning, så hadde de fått en sekser fra oss i kveld. Og har du som voksen vært på mange kjedelige barneforestillinger, så ta deg turen til en Kaptein Sabeltannforestilling. Da får du det like moro som ungene i halvannen timer showet varer. Jeg selv kjenner bare til to forfattere som klarer å skape oppriktig moro for voksne og barn på samme tid og med kvalitet ut til fingerspissene. Det er Astrid Lindgren og Terje Formoe.