Tons of rock gjør det igjen. Med ti års erfaring – ti tusen har blitt til titusener. I år samlet rundt 150 000 rockeglade mennesker seg på Ekebergsletta. Det er rytmene og musikken som samler dem. Smilene sitter løst hos de mange tilreisende rockerne fra både fjern og nær. Tons of Rock er igjen her. 

Av Millie Steinsdóttir Leirvik

Rebecca Hansen Nicolas har tatt turen fra Kypros for og delvis være festivalgjenger og delvis frivillig. I selvkomponert drakt av (fuske)skinn. Dekorert mer en flust med falske insekter som er plassert med perfeksjon på det unike plagget. Forseggjort og rått. Med andre ord en helt passene bekledning på akkurat dette festivalområdet.

Martin fra Oslo var også til stede sammen med mamma og pappa, i år som i fjor. For første gang på egne ben. Festivalbåndet kunne han, i følge han selv godt ha vært foruten. Det sitter jo helt bom fast rundt hånda. Og sånt er ennå veldig merkelig. De mange hundre mørkkledde menneskene som passerer, og den høye rockemusikken som dunder over sletta, er heller noe Martin ser ut til å stortrives med. 

I år som alle andre år merker man at dette er en festival skapt av ildsjeler for ildsjeler. Mat for enhver gane. Fra ”elg-babb” til thailandske grillspyd. Kunst fra hele verden. Både visuell kunst og brukskunst. God tilrettelegging, og smarte løsninger som ‘Tons of Post’ for de som ønsker å sende fangst eller eiendeler trygt hjem. Det finnes også ”smøretelt” i regi Apotek 1 for å unngå solbrenthet. Som vanlig er den viktige organisasjonen Metalheads against bullying på plass. Og for de som ønsker en tatovering eller piercing, er det bare til å slå seg løs. Sanitærforhold er etter forholdene bra, og vannstasjoner er å finner på flere steder inne på festivalområdet. 

Til neste år ønsker både undertegnede, og en god del besøkende jeg kom i snakk med, flere områder for toalettet. Ett område ved utgangen og ett område mellom Vampire Stage og Scream Stage blir i minste laget når man må bane seg vei for å komme frem når naturen kaller. 

Området må utvides noe om publikumskapasiteten ønskes økt til neste år. I år var det trangere om plassen enn i de foregående år. Festivalområdet er også noe utvidet i år, men dessverre ikke tilstrekkelig. Dette merkes også i køene til matbodene.  

Værgudene er ikke alltid like forutsigbare. Torsdagen ble brått avsluttet da vektere, etter beskjed fra festivalledelsen, måtte stenge festivalen noe tidligere enn forventet grunnet varsel om kraftig lyn og torden. De fleste innrettet seg etter dette, og området ble tømt i løpet av kort tid. Det ble gitt beskjeder på storskjermene, og vekterne var vennlige, hjelpsomme og svært effektive. Det av regn som falt natt til fredag er å finne igjen i sølepytter rundt på området. Både ved vannstasjonene og ved toalettene er det mye vann og søle fredag formiddag, men takket være stekt sol og vind fordamper mye av dette før det blir et stort problem. Det av søle som var igjen å finne fredag kveld, er pent dekket til med sand lørdag morgen. 

Musikken på årets program er upåklagelig, og det å få samlet store navn som Metallica, W.A.S.P., Tool, Uriah Heep, Judas Priest, ZZ Top og Greta Van Fleet på en og samme festival, er en bragd i seg selv. 

Se tidligere artikler fra Tons of Rock her

Det er også året for de mindre, dog dyktige norske rockebands comeback. Go go gorilla med sine 30 stille år, meldte sin ankomst på sletta 2024 allerede i november 2023. Og for et gjensyn det var. Publikum tar dem imot med åpne armer, og det er som å ha reist over 30 år tilbake i tid. Stilen er lik, og stemningen like glødende og deilig harryrock ljomer i teltet. Men hva annet kan man forvente med selveste Alex Rosén i front. I følge publikums respons, er dette et gledelig gjensyn. 

Bandet Span er også tilbake. Stille siden 2005, men altså tilbake til tiårsjubileet på sletta. Med sitt myk- harde image og California-sound tar Berhoft roret og skaper en nostalgi og en gnist som viser at norsk rock fra det tidlige 2000-tall, skal man ikke kimse av.

Det 30 år gamle Oslo-bandet Gluecifer var også tilbake. I alle fall for tiårsjubileet. Ringrevene tar publikum med storm, og allsang høres fra publikum. ‘Biff Malibu’, eller Frithjof Jacobsen, som er hans egentlige navn, er i storform. Journalisten fra Bærum fremstår godt fornøyd med å være tilbake i sitt rette element etter flere års fravær fra rockescenen. 

Selveste Seigmen er først ut på Scream Stage på festivalens siste dag. Ni år siden siste skive, aktive siden 1989, og like striglet. Axel Møklebust entrer scenen med et slengkyss til de mange tusen oppmøtte. Ett av Norges største goth-band er tilbake, og selv sola glemmes når mørke toner spilles vakkert utover menneskehavet denne storslåtte junidagen.  
Se første artikkel for 10 år siden, fra Tons of Rock: Tons Of Rock bestod ilddåpen!

Se alle bildene fra årets festival: