Vi har dessverre aldri likt Oslo, og styrer stort sett unna betongbyen om vi kan. Men årets lineup på Tons of Rock fristet oss såpass at vi tok turen. Sist jeg dekket festivalen var på Fredriksten festning i Halden, som var en fantastisk plass.

Av Svein Erik Nomeland

Overnatting, forflytning til arenaen og begrensning på antall publikummere, var problematisk i Halden. Jeg måtte for eksempel bo i Sarpsborg, da alt av hoteller i Halden var fullbooket over 1 år før festivalstart. Totalen med å flytte til Oslo var nok derfor til det beste.

Iron Maiden

På årets første festivaldag var det Iron Maiden som toppet med sin ”Legacy of the Beast World Tour”. De åpnet med noen av de nyeste låtene: ”Senjutsu”, ”Stratego” og ”The Writing on the Wall” og jeg synes det var en fryktelig kjedelig start. Men det bedret seg utover når de kjente gamle sangene ble spilt.

De kjørte videre med sangene: ”Revelation”, ”Blood Brothers”, ”Sign of the Cross”, ”Flight of Icarus” og ”Fear of the Dark”, før jeg var ute av arenaen og på vei hjem.
Tøffe kulisser på scenen trekker opp, og de energiske ”gamle gubbene” klarte brasene bra, tross alt. Men etter en lang dag med masse bra musikk, toppet ikke Iron Maiden for meg dessverre. Jeg var sliten og ville heller komme meg til hotellet, enn å se hele showet.

Deep Purple

Deep Purple var for meg et av høydepunktene, der de kjører kompromissløs hardrock. Ingen jåleri, intet stort oppsett på scenen, kun energiske artister som leverer 100% bra musikk.
Bandets grunnlegger og keyboardist  John Lord, er selvfølgelig savnet etter sin død, men Don Airey leverer også bra. Jeg fikk helt frysninger når han spilte solo på en del av låtene.
Ian Gillan, Steve Morse og Roger Glover er i toppform og leverer bra, med røffe soloer innimellom..

Hedvig Mollestad Trio

Hedvig Mollestad Trio gjorde sterkt inntrykk. Har ikke brukt noe tid på å sjekke ut bandet, så det ble en stor WOW-opplevelse der jeg fikk regelrett bakoversveis! Men jeg må innrømme jeg er svak for søte damer som spiller beinhard rock!
Bandet består av Hedvig Mollestad Thomassen på gitar, Ellen Brekken på bass og Ivar Loe Bjørnstad på trommer. Trioen oppstod etter at Hedvig Mollestad vant Molde Jazzfestivals talentpris i 2009. Jeg vil si trioen spiller en blanding av psykedelisk rock, hardcore jazz og rock.
Det ble helt rått live. Hedvig og Ellen i front rocket ræva av publikum! Utrolig tøft!

Gaahls WYRD

Ellers leverte Gaahls WYRD en svært bra konsert til en arena med ikke så mange folk. Synes dette var snodig, men mulig han treffer mer i ”ekstrem-metal sjangeren”, som kanskje ikke er den typiske Tons of Rock publikummeren?

Dimmu Borgir

Dimmu Borgir er blitt så finslipte at det nesten blir på grensen til kjedelig. De skulle prioritert flere låter fra tidlig karriere, i stedet for fra albumet ”Abrahadabra”, som vel ble kåret til ”årets rockealbum” av et nettsted i sin tid. Det blir litt masete, men det var et stort pluss at vokalist Agnete Kjølsrud stilte live med bandet.

Abbath

Abbath som jeg har stor respekt for, leverte bra, selv om de stod i steikende sol. Det må ha vært en lidelse, ikledd sort skinn fra topp til tå.  Blir heller ikke mye sceneshow av slikt, og de hadde nok passet bedre på teltscenen som var fri for sol, der de kunne kjørt mer lysshow i røyken.

Ensiferum

Ensiferum har jeg lenge jaktet etter å fotografere, og endelig bød muligheten seg på teltscenen. Det kolliderte med Abbath som startet samtidig på en annen scene, så vi rakk aldri inn i piten til konsertstart. (Vi får normalt bare komme inn de 3 første sangene i piten, men kan ta bilder ute blant publikum etterpå). Det var så fullt i teltet under denne konserten, at man ikke kom til riktig posisjon for fotografering desverre. Men vakta på rullestolrampa lengre bak, var snill og lot oss ta noen få bilder derfra.

Ensiferum er i en gruppe metalband fra Finland vi liker veldig bra. Finland har sin egen sound innen folk/ viking metal, som er fengende og med keyboard langt fremme i lydbildet.
Med sanger som ”In my sword I trust” og” Iron”, var hvert fall vi solgt. Det blir utrolig fett med fremførelse av sangene live, kombinert med et brølende publikum. Folk stod som sild i tønne i stappfullt telt.

Within Temptation

«Søtmetal» bandet Within Temptation leverte også bra! Frontfigur Sharon den Adel er en fryd å fotografere og har en fantastisk stemme, samt de har mange fengende låter!
Bandet ble dannet i 1996 av Sharon den Adel og gitarist Robert Westerholt, og har hatt stor suksess innen symfonisk goth metal sjangeren. Fullstappet arena vitner om populariteten. De treffer bra og publikum var elleville.

Etter 3 dager med festival, ble det et veldig bra totalinntrykk av Tons of Rock.
De klarer å skape Norges største rockefestival, uten for mye tull.
Godt vær var medvirkende og vannstasjonene var gull, når det nærmet seg 25-30 graders varme.
Det var masse plass til å slenge seg på plenen rundt overalt, og lite kø sånn generelt.

Hørte det var en del kaos for å komme seg opp til arenaen fra byen. Mye kø og styr med buss osv.
Vi pratet blant annet med et par som hadde tatt bena fatt fra sentrum, etter dårlig erfaring med buss på dag 1.
Jeg kom inn fra østsiden dvs. Nordstrand-siden og det var 0 kø. Vi fikk til og med gratis parkeringsplass til bilen, bare 300 meter fra hovedinngangen. Gull når man har 15 kg utstyr med seg.


Det var mange andre bra band som leverte strålende som vi burde nevne, men vi har ligget litt etter på skrivinga på grunn av sykdom. Fikk Corona og har ikke vært helt pigg siden. Men alle bandene som er tagget i artikkelen her har vi tatt bilder av som du finner i bunnen av artikkelen.

Se Millie Steinsdóttir Leirvik sine bilder fra festivalen:

Se resten av bildene fra festivalen: