Det var nesten noe seremonielt over måten hun mellom to sanger klargjorde seg for neste låt. Marit bøyer seg ned på huk, bruker god tid på å fokusere på låt-listen, tar en slurk kaffe, reiser seg og setter i gang neste sang. Hun fremfører veldig bra, men vi sitter likevel med en følelse av at noe mangler.

Av Svein Erik Nomeland

Rent musikalsk leverer Larsen solid. Stemmen er klar og trygg, og hun fremfører låtene med den varme og nære formidlingen hun er kjent for.

En del av låtmaterialet denne kvelden var hentet fra TV-programmet «Hver gang vi møtes». Her fremførte hun egne låter som andre artister tidligere har tolket og arrangert til henne, åter hun selv spøkefullt fortalte at hun nå hadde «lånt tilbake».

Noen av sangene hadde et symfonisk preg som ga et fyldig lydbilde. Selv om mye av arrangementet var styrt fra keyboard, fungerte de godt i akustikken i Kilden.

Samtidig blir avstanden til publikum merkbar i den store salen, med rundt 1000 publikummere. Lydbildet mangler til tider det nødvendige «trøkket» og kombinert med avstanden til scenen oppleves enkelte partier noe «tamme».

Scenelyset bidrar heller ikke til å løfte opplevelsen. Den dunkle belysningen gjør at bakgrunnen tidvis fremstår mer opplyst enn artisten selv og en visuell løsning som ikke helt spiller på lag med musikken.

Konserten på Generalen 26.06.2015 var en langt bedre opplevelse. Når man kommer tettere på artisten, får konserten et mer akustisk preg og en større nærhet. Det handler mye om «connection» mellom artist og publikum. Hun passer det konseptet langt bedre enn den store salen i Kilden i kveld. Se omtalen her: Intimkonsert med Marit Larsen, men knotten tok nær livet av folk!

Likevel: Publikum i Kilden virket fornøyde og ga varm applaus gjennom kvelden. Selv om opplevelsen blir litt ambivalent for undertegnede, står nok konserten igjen som en bra for den jevne konsertgjenger.

Se alle bildene vi knipset: