I dette unike opptaket møter vi søskenparet Sigurd, Edvard og Birgit Nomeland fra Bygland i Setesdal. Familien bodde de senere år i Prestelidi på Bygland.

Av Svein Erik Nomeland , (artikkelene er oppdatert 27.11.2025)

Opptaket byr på en fascinerende kombinasjon av fortelling, sang og musikk, med Birgit Nomeland som konferansier. Hun synger flere sanger underveis. I mange år drev hun en skjønnhetssalong i USA, før hun vendte hjem til Norge som pensjonist på 1970-tallet.

Sigurd Nomeland, født i 1889, deler i opptaket sin ungdomsreise til Amerika. Som ung gutt la han ut på en strabasiøs ferd over Atlanteren. At han senere som voksen jobbet som omreisende emissær i pinsemenigheten, gir en ekstra dimensjon til hans levende fortelling.

Han reiste med dampskipet Montebello fra Kristiansand, sammen med vennen Tarjei Nerhus. Reisen gikk via Hull i England, hvor kameraten dro videre på en annen båt mot Amerika. Det var ikke planen å bli splittet, men Sigurd tok lastebåt med godt mot til Saint John i Canada dagen etter, og fortsatte derfra alene med tog gjennom Quebec, McIntosh i Minnesota og flere små samfunn i Nord-Amerika.

Underveis traff han mange utflyttede nordmenn, og fikk hjelp fra folk han møtte på sin reise mot McIntosh. Den unge gutten havnet imidlertid langt på avveie på flere tog, men fikk hjelp underveis. Det er rørende å høre om når han endelig møter kjentfolk fra Setesdal etter mange døgn på forskjellige tog.

På reisen over Atlanteren ble han rammet av giktfeber, og måtte etter hvert søke hjelp hos norskamerikanere, hvor han ble sengeliggende i tre uker. Hør historien hans som lydopptak lenger nede i artikkelen.

Se slektstreet til Sigurd Nomeland her

I opptaket får vi høre Sigurd spille på fela si og fortelle om turen med innlevelse, selv om deler av lydopptaket er vanskelig å tyde. Det arbeides med å tekste og forbedre opptaket, slik at historien hans kan bevares for fremtiden.

Selv om vi ikke kjenner den nøyaktige datering av opptaket, vet vi at Sigurd døde i 1977, så det er trolig gjort kort tid før det. Birgit, som kom hjem fra Amerika på 1970-tallet, er den som snakker og fungerer som ordstyrer i opptaket.

Se også: KYRKJEKONSERTEN: Farsund Folk Festival!

Mot slutten av opptaket deltar også Edvard Nomeland, som spiller trekkspill. Edvard var bror til Sigurd og er forøvrig bestefar til den kjente folkemusikeren Anne Karin Kaasa.

Dette opptaket gir et unikt innblikk i liv og musikktradisjon fra Setesdal, og i historien om unge Sigurds ferd fra Bygland til Amerika som 15 åring, for mer enn hundre år siden. Det kan være feil på tekst, navn osv, men vi jobber som sagt videre med forbedre det..

Selve historien til Amerika starter på 13,37 min om du ikke ønsker å høre alt..
Hør den levende historien i opptaket under her:

Fela lever videre

Selv om fela Sigurd fikk i 1974 ikke var med på hans Amerika-ferd, har den fått sin egen reise gjennom tid og slekter. Instrumentet, som Sigurd spilte på senere år, ble arvet av hans barnebarn, også kalt Sigurd Nomeland, som har tatt godt vare på det. Sigurd ønsket for øvrig at fela skulle gis bort til en som kunne spille og ta vare på den for fremtiden.

Se også: I djupet av folkesjela: Triakel til Setesdal Folkemusikkfestival

Da Sigurd ønsket at fela skulle gå videre til noen med interesse for folkemusikk, kontaktet han Halvard T. Bjørgum, en av Setesdals mest anerkjente folkemusikere, bosatt på Rysstad. Halvard mente at den rette personen til å føre fela videre var Endre Stulien Robstad, et 15 år gammelt multitalent fra Syrtveit i Setesdal.
Fela er bygd av felemaker Jermund Tjønn – Anno 1974 i Tuddal, Telemark. Se mer her

Et møte ble arrangert på gården til familien Stulien Robstad sammen med Sigurd Nomeland, der Endre spilte på fela. Det var et sterkt øyeblikk for Sigurd, der tonene fra Prestelidi i Bygland igjen fikk klinge.

Se også: Kurs i kveding, munnharpe og gangardans på Setesdal Folkemusikkfestival!

Den nye generasjonen

Endre Stulien Robstad, 15 år gammel, er allerede et navn å merke seg i setesdalsk folkemusikk. Han behersker både hardingfele, munnharpe, kveding og dans – de fire uttrykkene som utgjør kjernen i Setesdals immaterielle kulturarv, nå på UNESCOs verdensarvliste.

Endre har deltatt på Setesdal Folkemusikkfestival og Landskappleiken på Gol i 2025, der han vant juniorklassen for eldre folkemusikkinstrument med munnharpe – et instrument smidd av hans bror, Harald. Han tok også 4. plass i hardingfele klasse C og deltok i lagdans med Sæbyggjan.

Skoletur med klassen

Da vi besøkte familien, viste han at det ikke bare var fela og munnharpa han mestret. Han hadde vært på skoletur til Berlin og kom hjem med et bukkehorn, uten at mamma visste det. Dette instrumentet hadde han fått bestilt fra en anerkjent tysk produsent og fått det levert til Berlin.

Endre fortalte også at han kjente litt til Eilif Gundersen i Wardruna , som regnes som en av mesterne på horn i Norge. Kanskje ble det sådd en spire der, som førte til kjøpet av hornet i Tyskland? Kanskje får vi se Endre spille i et slikt band senere. Han mestrer i hvert fall de fleste grener som skal til, og er bare 15 år gammel!

Se også: Wardruna – norrøn musikk samlet publikum i Kilden

En levende arv

Fra Sigurd Nomelands ungdomsreise til Amerika i 1904, via fela som ble bevart og gitt videre, til dagens unge folkemusikktalent. Dette er historien om hvordan en tradisjon lever videre i toner, fortellinger og mennesker.

Hør Endre spille sin egenkomonerte slått «Løynstigtussen» fremført på Sigurds gamle fele fra 1974:

Se han fremfører «Filleværen» på munnharpe:

Se alle bildene fra besøket på Syrtveit:

Oppdatert info om lydopptak:

Sigurd ble født i 1889 og sier han reiste til Amerika i 1909 som 15 åring.
Det stemmer ikke, så han reiste nok i 1904, eller som 20 åring i 1909. Dampskipet Montebello sluttet å seile til Hull i England fra Kristiansand i 1909. Jeg vil lande på at det stemmer at han reiste som ung gutt, 15 år, i 1904, men skal prøve få faktasjekket dette så langt det er mulig.
Mye ut fra historien hans tilsier han var en ung gutt på tur alene. Planen var at han skulle reise sammen med Tarjei Nerhus, men de splittet lag ved en feiltakelse i Hull, England. Tarjei var ansatt som kirkeverge, så må ha vært en voksen person. Ferden gikk tilsynelatende alene fra Hull i England videre, slik jeg kan forstå. Om du ønsker å hjelpe Artistfoto videre med tekst, utfyllende historie, navn, ta gjerne kontakt med oss på svein.erik(at)artistfoto.no