Home » Artikler

Blodsmak gav oss tung og fengende folkrock på Onkel Aksel!

19.02.2017

Tekst og foto: Stian Veggeland
Backdrop’en som er hengt opp på Onkel Aksel i kveld er hakket mer forseggjort enn de vi pleier å se her. Den er kjemisk fri for bandnavn eller logoer, men fremstiller i stedet i sin helhet et slags landskapsmaleri av norsk fjellheim utført i mye blått og grått, og gjør at scena ser større ut enn vanlig.


Vokalist Tom Ostad

Og bandet Blodsmak, som tar oppstilling foran dette fjellandskapet, ser i stor grad også ut til å ha sitt opphav mellom norske bakkar og berg! Her har man gravd fram både kostymer og sminke fra den teatralske verktøykassa, og det er allerede før første tone strømmer ut av PA’en tydelig at dette er noe litt utenom det vanlige.

Bandet er basert på østlandet, men har også medlemmer fra både Trøndelag og Setesdalen. De har også stor geografisk spredning i sitt nedslagsfelt, i det de reiser land og strand rundt og spiller på alt fra små klubber til store festivaler.

Besetninga i Blodsmak er som følger:
Tom Rikard Ostad: Gitar og vokal
Åsgeir Størdal: Gitar og kor
Magnus Tveiten: Sologitar og kor
Steinar Evant: Bass og kor
Geir Johansen: Trommer


Geir Johansen på trommer

Oppmøtet i kveld er vel ikke mer enn gjennomsnittlig, men Blodsmak leverer uansett et show av ypperste klasse. Disse gutta fremstår som profesjonelle entertainere i tillegg til å være svært dyktige musikere. Aldri på noe tidspunkt oppstår det dødpunkter. Mellom låtene holder Tom Ostad praten i gang med publikum, og som vanlig fra den kanten er jo humoren fra øverste hylle. Denne mannen har jo tross alt gjennom mange år underholdt oss ikke bare via musikk, men også i stor grad i tegneserieverdenen.

Musikken Blodsmak fremfører er en velsmakende stuing av ymse metalformer, tung 70-talls rock og ikke minst sterke elementer av norsk folkemusikk, noe som gir musikken en ekstra dimensjon. «Hallingcore» har de selv kalt musikken sin i flere sammenhenger. Tekstene fremføres på en flott nynorsk som gode gamle Ivar Aasen ville vært stolt av, og omhandler til dels mørke og tunge temaer som død, sorg og savn. De er dog arrangert og fremført med kløkt og glimt i øyet, slik at det ikke føles negativt, men snarere blir rensende og oppløftende å høre på.


Åsgeir Størdal på gitar

Dette er tredje gangen jeg ser bandet live. En gang tidligere på Onkel Aksel og så ikke minst på Norway Rock Festival 2016 der de gjorde en av de beste konsertene på hele festivalen. Vel er det trivelig med intimkonserter der man kommer tett på bandene, men etter å ha sett dem «fylle» den store scena på Norway Rock uten problemer, tenker jeg denne gangen at det er i trangeste laget for dem på Onkel Aksel… Hele gjengen er svært scenevante og løper likevel rundt og poserer og shower i ett sett på den plassen de har til rådighet.

Se alle bildene fra konserten her!

Et morsomt innslag i showet som løfter opplevelsen enda et hakk er når vokalist Tom Ostad fisker fram en vinkelsliper og en jernbit og sørger for et aldri så lite gnistregn over publikum. Hvorvidt denne jernbiten, som bandet selv, for hver gang blir et stykke stadig mer finslipt folkemetall skal være usagt…

Må også trekke fram at Ostad i en av låtene spiller på en modifisert fløyte der munnstykket er erstattet av et hull mikken stappes ned i, og der tuppen er utstyrt med noe slags fyrverkeri som spruter ild og gnister. Alltid gøy med pyro!


Fra venstre: Tom Ostad, Steinar Evant  og Åsgeir Størdal

Fjerde låt i kveld, «Under mørke Tyrirot» er en av mine personlige favoritter fra Blodsmak, med en deilig munnharpeintroduksjon og melankolsk stemning som får det til å rykke ekstra i folkemusikkfoten. Jeg må vel innrømme at jeg håper dette er et instrument som også vil bli benyttet i framtidig materiale fra Blodsmak, gjerne i enda større grad.  

Det ser dog ut til at vi må vente enda en stund på nytt materiale, for det er utelukkende spor fra de to allerede utgitte fullengderne som blir spilt i kveld.


Fra venstre: Tom Ostad og Åsgeir Størdal

Mot slutten av konserten jager de liv i forsamlingen ved å sette i gang en feiende flott «røverkoring» fra Ronja Røverdatter-filmen (se for deg Mattisrøverne som skåler og synger av full hals i gildehallen i borga) som skaper en herlig stemning og god allsang fra mange av tilhørerne. Moro å høre en referanse fra denne geniale filmen i metalsammenheng igjen. (Har vel ikke hørt noen gjøre det siden Borknagars første fullengder…)


Magnus Tveiten

Blodsmak har tidligere uttalt at de ønsker å være Norges beste liveband, og det er tydelig at hele bandet jobber knallhardt for å oppnå dette målet. De spiller MYE live, og gir jernet 100% hver gang. (Skulle det bli snakk om USA-turne, er jeg sikker på at de er i stand til å gi 1000% også…)

Konserten avsluttes med den lengste låten bandet har gitt ut, den sju og et halvt minutt lange, episke, tunge og mørke «Når eg døyr». Et knippe publikummere skråler etter mer når siste tone klinger ut, men det er vel ikke helt unaturlig å avrunde showet nettopp her.

Følgende låter ble spilt (i kronologisk rekkefølge):

Fåfengt (Fra "Gjennom marg og bein»)
Elva  (Fra «Av jord er me komne")
Sveltihel (Fra «Av jord er me komne")
Under mørke Tyrirot  (Fra "Gjennom marg og bein»)
Daud manns bøn  (Fra "Gjennom marg og bein»)
Av jord er me komne (Fra «Av jord er me komne")
Himalaya (Fra «Av jord er me komne")
Giljotin  (Fra "Gjennom marg og bein»)
Ulvedans (Fra «Av jord er me komne")
Høyrde me skål  (Fra "Gjennom marg og bein»)
Rosa, mi Rosa (Fra «Av jord er me komne")
Bang Bang  (Fra "Gjennom marg og bein»)
Hammarsong (Fra «Av jord er me komne")
Når eg døyr (Fra «Av jord er me komne")