Home » Artikler

Green Carnation leverte storslått på hjemmebane!

30.11.2016

Tekst: Gøran Døra Engenes / Foto: Svein Erik Nomeland


Terje Vik Schei aka Tchort og Michael Smith Krumins

Som seg hør og bør, la Green Carnation avslutningen på Day of darkness-turneen på hjemmebane i Kristiansand. Jeg har flere ganger tenkt at det er i overkant optimistisk av et metalband å booke storsalen på Kilden, og har fryktet halvfull sal og en stor nedtur for bandet på deres grand finale.

Heldigvis tok jeg skammelig feil. Kristiansandspublikummet kjente sin besøkelsestid, og nær samtlige billetter var solgt.

Bandet valgte å kjøre et visuelt lysshow som intro. Her fikk vi opplest tekster fans fra andre land hadde lest inn. Selv om enkelte ytret at denne sekvensen ble langdryg, er jeg av en annen oppfatning. Kreativt, og ikke minst interessant å se hvor stor betydning denne plata har for folk. Glimrende!


Konserten startet med en visuell fremvisning av tekst fra fans, fra hele verden.

Vanligvis knytes det spenning til hvilke låter band skal fremføre på en konsert. Denne spenningen kjenner vi ikke på denne gangen. Dette dreier seg nemlig om en fremførelse av en komposisjon som gjennomføres i sin helhet.

Det er tydelig at bandet har gjort seg flid med forberedelsene til denne turneen. De spiller tight, og leverer en strålende konsert. Dette er mer enn progressiv metal for meg. Det er doom, rock, jazz, klassisk og metal. Når eposet blir såpass komplekst, men likevel enkelt fordøyelig, merker jeg som lytter at musikken setter kroppen min i forskjellige stemninger, og får frem et register av følelser. Jeg kjenner på glede, sorg og aggresjon. Jeg kjenner faktisk også på en frykt for at konserten snart skal ende!


Michael Smith Krumins fremførte det mest akustiske partiet under konserten

Det slår meg mange ganger at det er en utrolig intelligent komposisjon som fremføres av meget dyktige musikere. Jeg synes nemlig at fremførelsen er upåklagelig. Samtlige av bandets medlemmer leverer prestasjoner av så høy kvalitet at en nær fullsatt sal av tilhørere nikker anerkjennende til hverandre, vel vitende at de har bevitnet fremførelsen av noe unikt.


Jonathan Alejandro Perez

Selv om det i de tyngste partiene kan minne litt om Candlemass, og at lengden på låtene kan minne om Crimson-platene til Egde of Sanity, synes jeg ikke disse bør brukes som referanse for å beskrive musikken. Jeg synes Green Carnation har skapt sin egen greie med denne platen, og heller bør brukes som referanse for andre i fremtiden.



 Fra venstre: Stein Roger Sordal og Bjørn Harstad

Det må nevnes at det gir en ekstra dimensjon på et show som dette når lyset fungerer så bra som det gjorde. Alle bandets medlemmer blir satt i fokus på en god måte, noe som skaper et inntrykk av at dette er en enhet, og ikke en frontmann som har med seg et band.

Jeg har egentlig ikke lyst å skrive noe negativt etter denne flotte kvelden, men det er et par småting jeg likevel velger å nevne. Jeg synes lyden var for lav og jeg liker ikke å sitte når jeg er på rockekonsert.


Vokalist Kjetil Nordhus

Savnet av den improvisatoriske kvinnevokalen i midtpartiet var ikke stort, men det var overraskende at det ikke var samplet. Dette er som en bagatell å regne da midtpartiet var glimrende sånn som det ble fremført.

Kort oppsummert: en fantastisk musikalsk opplevelse for undertegnede og samtlige andre som valgte å overvære »Light of day, day of darkness» denne fredagskvelden. Takk for minnet, gutter!

Se alle bildene fra konserten her!