Home » Artikler

Mental Disaster blir bare mer og mer brutalt!

14.12.2015

Tekst: Stian Veggeland/ Foto: Svein Erik Nomeland
Så til kveldens hovedattraksjon, som er en lokal konstellasjon av dyktige musikere med fartstid fra en rekke andre band. Mental Disaster ble etablert for om lag seks år siden, og alt tyder på at den gode utviklingen vi har sett siden starten vil fortsette. Den selvfinansierte debutplata «Let the demon speak» ble utgitt i 2013, og ny plate er under arbeid, forhåpentligvis med slippdato ikke så altfor langt fram i tid.


 Bassplayer og viking, Bengt Orstad

Konserten i kveld er hvis jeg ikke har forregnet meg den femte gangen jeg ser bandet live, og de blir tightere og mer brutale for hver gang.

La det være sagt med en gang: Dette er ikke for sarte sjeler. De dundrer av gårde i fullt tempo rett ut fra startstreken, og rører ikke bremsepedalen en eneste gang i løpet av kvelden. Vi får servert slagkraftig og kjapp deathhrash med bra innslag av tyngde og groovy partier. Flere av låtene, spesielt de nyere, har dog minst ett og et halvt bein plantet i dødsmetallsjangeren.  

Se alle bildene vi har knipset av Mental Disaster gjennom årene her!

Trommis David Olsen er en kruttønne bak slagverket, og bidrar i stor grad til det vanvittige drivet.   Han slår hardt og presist, og holder takta bra i vekslinger fra mid tempo-partier til blastbeats. Sammen med bassist Bengt Orstad skaper han et godt fundament for låtene. Orstad er for øvrig litt av et blikkfang på scenen, kombinasjonen av diger fullblods viking og knallrød bass med neongrønne strenger er sjelden å se…


David Olsen

Gitarist Bernt Sørensen sørger for en tung og tett vegg av riff som det er vanskelig å ikke la seg rive med av. Lydmannen gjør også en bra jobb, så strengearbeidet til Bernt kommer godt fram i lydbildet.  

Det har etter hvert fylt seg litt mer opp med folk i lokalet, og publikum gir grei nok respons. Ikke uventet er det de eldre låtene med lett gjenkjennelige temaer/refrenger som fenger mest. Det er alltid lettere å spille på hjemmebane der en stor del av publikum kjenner bandet, men i tillegg til at det burde vært flere folk, syns jeg godt de frammøtte kunne gitt enda litt mer jernet foran scenen.  


Bernt Sørensen

Tolv låter blir spilt, hvorav fem nye. Mellom flere av låtene kjøres det i motsetning til på plata introer fra filmer etc. knyttet til temaet i låtene. Morsomt «krydder» som hever totalopplevelsen. 

Vokalist Jan Åge Lindeland har bra trøkk i vokalen, og veksler mellom dyp growling og høyfrekvent skriking. Ved noen tilfeller blir det også brukt en ekkoeffekt på skrikene som gir assosiasjoner til black metal, og skaper en fin horroraktig stemning. Lindeland er en stø og autoritær frontmann, men det kan kanskje være litt å hente på å tone ned «gi faen»-holdninga noe til fordel for en mer direkte og agressiv kommunikasjon med publikum, i hvertfall når de skal ut og spille større konserter/festivaler innenlands og utenlands, noe jeg er overbevist om at de kommer til å få mulighetene til å gjøre etter hvert.

Vel blåst!


Jan Åge Lindeland

Følgende låter ble spilt:

1.  Raping the symbol of humanity
2.  Crush the opposition
3.  The devil is among us
4.  Rotten to the core
5.  Obscured by errand flesh
6.  Let the demon speak
7.  The abdication
8.  Confusion Commence
9.  Prepare to burn
10. Cave-dwelling manwhore
11. Postapocalyptic bumfight
12. Redneck ape rape