Home » Artikler

Carpathian Forest

21.09.2013

For å klargjøre litt: Carpathian Forest sin opptreden på Southern Discomfort Metal Festival i Kristiansand 13.9.2013 er min aller første konserterfaring med Black Metal.
Jeg hadde ventet meg en bedre oppbygd ramme rundt musikken, jeg hadde forventet at musikken skulle være i stand til å sette meg i en stemning, plassere meg i en skummel kontekst. Jeg hadde forventet meg et møte med gode historiefortellere! Lyden under konserten var ikke god, men det var neppe den eneste årsaken til at jeg ikke fikk med meg noe av tekstene. Det hadde jeg for så vidt heller ikke forventet, men det jeg hadde forventet, var at stemninga og sceneshowet skulle klare å plassere meg i en dyster setting, at det skulle være nok til at jeg oppfattet omrisset av historiene som ble fortalt, men den gang ei.


Det er skapt mange myter rundt svartmetaleren Nattefrost. Her er han i aksjon på Kick scene

Vokalistens sceneopptreden var, slik jeg opplevd den, middelmådig. Den gjentatte korskastingen var bare irriterende, og plapringen mellom sangene var bare plump: Frasen «Jepsi, Pepsi» mener jeg til og med at han lirte av seg. Jeg opplevde også vokalen hans stort sett kun som støy, men dette kan selvfølgelig skyldes min manglende erfaring med genren og generelt dårlig lyd.
Bandets sminke var i utgangspunktet tøff, men den settes heller ikke i noen, for meg, umiddelbar oppdagbar kontekst, så jeg skjønner den dessverre ikke. Dette kan igjen selvfølgelig skyldes min manglende erfaring med genren, det er jeg åpen for.


Bassist Daniel Vrangsinn


Men: Carpathian Forest sin opptreden hadde imidlertid sine positive sider! Når lyden fungerte, var musikken i aller høyeste grad med på å skape en god, dyster stemning. Carpathian Forest rår over svært mange tøffe og fengende riff. Spesielt i de partiene når hele «strengerekka» spilte de samme melodilinjene, var det utrolig tøft og suggererende. Dessverre ødelegges ofte disse partiene av vokalstøy og, for meg, totalt meningsløse temposkifter.
Det blir kanskje urettferdig, men for meg ble det naturlig å sammenlikne konserten med Carpathian Forest med konserten med God Seed, som etterfulgte dem på Kick under Southern Discomfort. Nå skal ikke jeg si så mye om den konserten her, men for meg ble den vanskelig å se bort i fra. God Seed hadde en utrolig skummel vokalist, som i tillegg klarte å være «i rollen» gjennom hele konserten: Der var det ikke mye tullete utenomsnakk og irriterende handlinger! I tillegg tilhørte musikken en helt annen divisjon: Der hvor Carpathian Forest var tøffe og tighte i enkeltriff, var God Seed tøffe, tighte, rytmiske og skumle gjennom hele konserten. God Seed fungerte som en enhetlig maskin, mens Carpathian Forest fremsto som enkeltindivider, som til tider traff på samhandlingen.
Men for å avslutte: På sitt beste, var opptredenen til Carpathian Forest tungt, tøff og suggererende. På sitt verste er det bare kjedelig og meningsløst. Den største skuffelsen var vokalisten.


Fra venstre:  kristiansanderen og gitarist Terje Vik Schei aka Tchort, Nattefrost, Vrangsinn og BloodPervertor. Trommis Anders Kobro var syk, og ukjent "sett inn".

Tekst: Bror "The Terrible" Skrede
Foto: Svein Erik Nomeland

Se resten av bildene fra konserten her